Søknad om vergemål: Altinn-skjema, samtykke og legeerklæring

Voksne som ikke klarer å ivareta egne interesser, kan få en verge. Du søker i Altinn med skjemaet «Søknad om vergemål» fra Statens sivilrettsforvaltning, og du må logge inn med sikkerhetsnivå 3 eller høyere, for eksempel BankID. Legeerklæring skal følge med. Statsforvalteren i fylket der personen bor, behandler saken og oppnevner vergen. Vergemål er frivillig, så personen må skriftlig samtykke.

Hvem avgjør, og hvem er hvem?

Her er det lett å bli forvirret av etatene. Selve skjemaet i Altinn ligger hos Statens sivilrettsforvaltning, som er sentral vergemålsmyndighet. Statsforvalteren, altså den regionale myndigheten, oppnevner og følger opp vergene. Informasjon samles på vergemal.no. Du melder fra til Statsforvalteren i det fylket der personen bor.

Når kan en voksen få verge?

Etter vergemålsloven § 20 kan en person som har fylt 18 år få verge hvis personen på grunn av sinnslidelse (inkludert demens), psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Loven kaller vergemålet et frivillig støttetiltak.

Det har to viktige følger. For det første skal personen skriftlig samtykke til at vergemålet opprettes, hvor omfattende det skal være og hvem som blir verge. For det andre kan vergemål ikke opprettes i strid med personens ønsker. Er personen uenig, kan du ikke bruke vergemål som tvangsmiddel.

Hva en verge kan hjelpe med

Vergemålet kan gjelde økonomiske forhold, personlige forhold eller begge deler. Det skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. En person kan for eksempel trenge hjelp til å betale regninger og sende skattemeldingen, men ikke til å bestemme over eget liv ellers. Beskriv i søknaden hva det faktisk er behov for.

Hvem kan sende søknaden?

Etter § 56 kan disse begjære vergemål:

• personen selv
• ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken
• verge, hvis personen allerede har verge
• behandlende lege, eller tilsynslege hvis personen bor på institusjon

I Altinn står det at du må være nær pårørende, lege eller tilsynslege hvis du søker om en annen enn deg selv. Institusjon, bolig og ansvarlige ved kommunens sosial-, helse- og omsorgstjeneste kan også sende. Slike tjenester har dessuten en plikt etter § 57: de skal melde fra til Statsforvalteren når de antar at vergemål er nødvendig. Begjæringen skal begrunnes. En slektning som begjærer, blir part i saken.

Slik fyller du ut og sender

1. Finn skjemaet via knappen øverst på siden og logg inn.
2. Oppgi hvem saken gjelder og hvem du er i forhold til personen.
3. Beskriv hvorfor behovet er der, og hva vergen skal hjelpe med.
4. Skriv hvem du foreslår som verge, hvis du har en. Vergen må selv samtykke.
5. Legg ved legeerklæring som dokumenterer behovet.
6. Sørg for at personens skriftlige samtykke følger saken.

Hvordan samtykket skal leveres i Altinn-løsningen, ser du i skjemaet når du er innlogget. Har du ikke BankID, se søknader uten BankID.

Legeerklæringen

Legeerklæringen er det viktigste vedlegget, for den skal dokumentere at personen faktisk ikke kan ivareta sine interesser, og hvilken tilstand det skyldes. Lovens grunnlag er de samme tilstandene som er nevnt over: sinnslidelse eller demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred. Fordi vilkåret handler om hva personen klarer, bør erklæringen si noe om det, ikke bare gi en diagnose. Hent den før du sender, slik at søknaden ikke blir liggende uferdig.

Hva skjer etter at du har sendt?

Statsforvalteren vurderer om vilkårene er oppfylt, om personen samtykker, og hvem som er best egnet som verge. Behandlingstid og eventuelt gebyr oppgir ikke Altinn-skjemaet, så følg med på meldinger fra Statsforvalteren og vergemal.no. Blir vergemål opprettet, oppnevner Statsforvalteren vergen og følger den opp. Som slektning som begjærer, blir du part i saken.

Hvem kan bli verge?

Vergen må samtykke til oppdraget og kan ikke selv være under vergemål. Vergen må ha god vandel. Faste verger og verger som ikke er nærstående, skal legge fram politiattest. Ektefelle eller samboer kan oppnevnes hvis det er uproblematisk. Er det særkullsbarn, skal de om mulig høres. Statsforvalteren avgjør, vanligvis i samråd med personen. Les mer om attesten i artikkelen om politiattest.

Finnes det alternativer til vergemål?

Ja, og de er verdt å vurdere før du søker. Vergemal.no nevner fremtidsfullmakt, legalfullmakt, gavebrev og testament, og at Statsforvalteren forvalter midler for unge til de fyller 25 år. En vanlig fullmakt går også an. Fremtidsfullmakten må lages mens personen fortsatt forstår hva den betyr, og er beskrevet i artikkelen om fremtidsfullmakt. Når den skal tas i bruk, kan fullmektigen be om stadfesting hos Statsforvalteren. For enklere ting finner du en gratis mal til vanlig fullmakt. Mer om å handle på vegne av andre, også overfor Nav, står i fullmakt og verge hos Nav.

Oversikt over flere skjemaer finnes i temaet familie, samliv og arv og i skjemaregisteret A–Å.

Vanlige spørsmål

Kan jeg søke om verge for min mor uten at hun vil?

Nei. Vergemålet er frivillig, og personen skal skriftlig samtykke. Det kan ikke opprettes i strid med hennes ønsker.

Hvem kan søke om vergemål for en annen?

Blant andre ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken og behandlende lege eller tilsynslege. Kommunale tjenester og institusjoner kan også melde fra.

Må jeg legge ved legeerklæring?

Ja. Altinn-skjemaet krever legeerklæring som dokumenterer behovet.

Hvor sender jeg søknaden?

I Altinn, og saken behandles av Statsforvalteren i fylket der personen bor.

Mister personen retten til å bestemme selv?

Nei, ikke uten videre. Personen beholder rettslig handleevne med mindre den er fratatt etter § 22.

Kilder

• Altinn: Søknad om vergemål (kontrollert 25.10.2026)
• Vergemål.no: Søk om verge (kontrollert 25.10.2026)
• Vergemål.no: Hvem kan være verge (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: vergemålsloven § 20 (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: vergemålsloven § 56 (kontrollert 25.10.2026)