Familie, samliv og arvFor næringsdrivende og fagfolk
Søknad om stebarnsadopsjon: slik fyller du ut og sender den
Du søker om å adoptere stebarnet ditt på Bufdirs søknadsskjema (Word) og sender det i posten til Bufetat i din region. Du må som hovedregel ha oppfostret barnet i minst fem år, og barn over 12 år må selv samtykke.
Innhold i artikkelen
Vil du adoptere barnet til ektefellen eller samboeren din, søker du på Bufdirs skjema «Søknad om adopsjon av stebarn/kjent barn/voksen». Det er et Word-dokument du fyller ut på datamaskinen, skriver ut, signerer og sender i posten til Bufetat i din region. Du kan ikke sende søknaden digitalt. Hovedregelen er at du har oppfostret barnet i minst fem år, og at de som har foreldreansvar for barnet samtykker skriftlig.
Hvem kan adoptere et stebarn?
Reglene står i adopsjonsloven § 13. Du kan adoptere barnet til ektefellen din hvis ektefellen samtykker, hvis du har oppfostret barnet i minst fem år og hvis du vil fortsette å oppfostre det. Bufdir bruker den samme fem-årsregelen og formulerer den slik at du må ha oppfostret barnet i minst fem år før barnet fyller 18. Vilkårene kan også være oppfylt selv om dere ikke lenger er sammen: Bufdir skriver at du kan være eller ha vært gift eller samboer med barnets forelder, også etter samlivsbrudd eller dødsfall.
Loven nevner tre varianter, i tillegg til den vanlige:
- En skilt ektefelle kan adoptere med samtykke fra den tidligere ektefellen.
- En gjenlevende ektefelle kan adoptere barnet til den avdøde.
- Det samme gjelder samboere og tidligere samboere.
Femårskravet kan fravikes når det finnes «særlige grunner». Bufdir nevner som eksempel at kravet kan tones ned for barn som er planlagt i et parforhold mellom to kvinner. Hvor langt unntaket rekker, avgjør Bufetat i hver enkelt sak, og du bør ikke regne med det uten å ha snakket med dem først. Er du medmor til barnet, kan reglene om medmorskap være mer aktuelle enn adopsjon. Les artikkelen om medmorskap.
Barnets beste kommer først
Selv når alle vilkårene er oppfylt, innvilges adopsjon bare når det er «klart sannsynlig» at den er til barnets beste (adopsjonsloven § 4). Det er altså ikke nok at de voksne er enige. Bufetat vurderer blant annet om du er en god omsorgsperson. Søkeren må være minst 25 år, eller 20 år hvis du er sterkt knyttet til barnet. Du må legge ved en uttømmende politiattest, som er den utvidede varianten av attesten. Om den kan du lese mer i den eldre artikkelen om politiattest.
Hvem må samtykke?
Dette er den delen av søknaden som oftest skaper rot, så ta den rolig.
| Hvem | Hva som kreves |
|---|---|
| Den eller de som har foreldreansvaret | Skriftlig samtykke. Det skal være frivillig og uten motytelse, og kan ikke gis før barnet er to måneder gammelt. Samtykket kan bare mottas eller bekreftes av en offentlig tjenesteperson eller en advokat. |
| Forelder uten foreldreansvar | Samtykker ikke, men skal varsles og få uttale seg før avgjørelsen. Bufdir har en egen blankett til dette. |
| Barn fra 12 år | Kan bare adopteres hvis barnet selv samtykker. Samtykket er skriftlig og mottas av en offentlig tjenesteperson. |
| Barn fra 7 år | Skal få uttale seg. Det gjelder også yngre barn som kan danne seg egne synspunkter. |
| Ektefellen eller samboeren din | Er barnets forelder og samtykker til adopsjonen (adopsjonsloven § 13). |
Bufdir har egne skjemaer for samtykkene. Det betyr at du ikke bare kan skrive en erklæring selv og legge den ved. Sjekk skjemasiden hos Bufdir for å få med de blankettene som gjelder din sak.
Samtykke er ikke det samme som å bli hørt
Det er foreldreansvaret som avgjør hvem som må samtykke. Den biologiske forelderen som ikke har foreldreansvar, må varsles og får uttale seg, men kan ikke stoppe saken ved å la være å samtykke. Er du usikker på hvem som har foreldreansvar, viser utskriften fra Folkeregisteret det.
Utfylling av søknadsskjemaet
Skjemaet fyller du ut på pc og skriver deretter ut for å signere. Det spør om opplysninger om deg og ektefellen eller samboeren din, om barnet og om barnets forhold til dere og til den andre forelderen. Husk at du skriver under på at opplysningene stemmer. Tre ting går ofte galt:
- Utdaterte vedlegg. Legeerklæring, politiattest, adressehistorikk fra Folkeregisteret og dokumentasjon på statsborgerskap kan ikke være eldre enn seks måneder.
- Kopier uten bekreftelse. Bekreftede kopier må ha stempel, dato og signatur fra en advokat eller en offentlig tjenesteperson, for eksempel politiet, et servicesenter, Statsforvalteren eller Nav. Kopi bekreftet av Posten, banken eller et kopieringsbyrå er ikke nok.
- Utenlandske dokumenter. Utenlandske attester må legaliseres eller ha apostille, avhengig av landet.
Vedlegg du må ha med
Bufdir deler vedleggene i to grupper. Om deg som søker:
- fødselsattest (original eller bekreftet kopi)
- egenerklæring om helse og en legeerklæring
- uttømmende politiattest
- siste skatteoppgjør, som viser inntekt og formue
- vigselsattest eller partnerskapsattest
- adressehistorikk fra Folkeregisteret for deg, ektefellen eller samboeren og barnet
- dokumentasjon på statsborgerskap
Om barnet:
- barnets fødselsattest
- utskrift fra Folkeregisteret som viser hvem som har foreldreansvar
- samtykke fra den som har foreldreansvar, og erklæring fra forelder uten foreldreansvar
- dødsattest hvis en av foreldrene eller begge er døde
- dokumentasjon på verge og vergens samtykke, hvis barnet har verge
Sjekklisten hos Bufdir er den som gjelder, så gå gjennom den rett før du pakker. Dødsattest for en avdød forelder kan du få hjelp til å finne i guiden om skjemaer ved dødsfall.
Hva skjer etter at du har sendt søknaden?
Bufetat sender søknaden videre til partene, som vanligvis får omtrent tre uker til å uttale seg. Deretter treffer Bufetat vedtak. Bufdir oppgir at saksbehandlingstiden kan variere, så regn med at det tar tid. Bufdir omtaler ikke noe søknadsgebyr på skjemasiden.
Alle parter kan klage. Barn under 18 har ikke selvstendig klagerett. Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt, og klagen sendes til Bufetat-regionen, mens Bufdir avgjør klagen. Bufdir oppgir at klagebehandlingen normalt tar omkring tre måneder.
Når klagefristen er utløpt, utstedes adopsjonsbevilling. Adopsjonen er da endelig og kan ikke oppheves. Adopsjonen registreres i adopsjonsregisteret og meldes til Folkeregisteret. Se også oversikten over skjemaer for familie, samliv og arv.
Gjør dette før du sender
Ta kontakt med Bufetat i din region hvis noe i saken skiller seg ut: barnet har ingen å samtykke, den ene forelderen bor i utlandet, eller femårskravet ikke er oppfylt. Da slipper du å sende inn en søknad som må utsettes fordi noe mangler.
Navn og arv
Navnespørsmål er ikke en del av adopsjonssøknaden. Hvordan du endrer navn via Folkeregisteret, står i artikkelen om å endre navn. Vil du sikre barnet eller andre i familien ved dødsfall, kan et testament være aktuelt.
Voksne og kjente barn
Samme søknadsskjema brukes også for kjent barn og for voksne. Voksenadopsjon er strengere: du må som hovedregel ha oppfostret personen i minst seks år (adopsjonsloven § 16). Den saken har egne regler.
Vanlige spørsmål
Kan jeg søke om stebarnsadopsjon digitalt?
Nei. Bufdir har bare et Word-skjema som du skriver ut, signerer og sender med post til Bufetat i din region.
Hvor lenge må jeg ha oppfostret barnet?
Hovedregelen er minst fem år før barnet fyller 18. Ved særlige grunner kan Bufetat gjøre unntak.
Må barnet samtykke?
Ja, fra og med 12 år kan barnet bare adopteres hvis det selv samtykker. Barn fra 7 år skal få uttale seg.
Må den biologiske faren eller moren samtykke?
Den eller de som har foreldreansvaret må samtykke. En forelder uten foreldreansvar skal varsles og får uttale seg.
Kan en adopsjon omgjøres?
Nei. Når bevillingen er gitt og klagefristen er utløpt, er adopsjonen endelig og kan ikke oppheves.
Kan jeg klage på avslag?
Ja. Klagefristen er tre uker etter at du har mottatt vedtaket. Klagen sendes til Bufetat, og Bufdir avgjør.
Kilder
- Bufdir: Adopsjon av stebarn (kontrollert 25.10.2026)
- Bufdir: Skjemaer for adopsjon (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: Adopsjonsloven (kontrollert 25.10.2026)
