Slik endrer du fornavn, mellomnavn eller etternavn

Vil du endre fornavn, mellomnavn eller etternavn, melder du fra til Skatteetaten i skjemaet «Endre navn» (RF-1453). Knappene øverst på siden fører deg dit. Skjemaet kan du også bruke for barn under 16 år som du har foreldreansvar for. Oppfyller meldingen reglene i navneloven, registreres det nye navnet umiddelbart. Ellers må en saksbehandler se på saken. Det finnes også en papirvariant, «Melding om endring av navn», som du laster ned fra regjeringen.no.

Hva skjemaet gjelder, og hva det ikke gjelder

Navneloven gir deg rett til å endre navnet ditt, men den setter rammer. Skjemaet RF-1453 brukes til å melde ønsket navn til Folkeregisteret. Du kan endre:

• fornavn
• mellomnavn
• etternavn
• navnene til barn under 16 år, hvis du har foreldreansvar

Gjelder det et barn som har fått navnet registrert for første gang, er det en annen melding, som du kan lese om i artikkelen om barnets navn og farskap. Vil du endre juridisk kjønn, er det en egen søknad, se endre juridisk kjønn.

Fritt eller beskyttet etternavn

Det er etternavnet som oftest avgjør hva du får lov til. Reglene skiller mellom to typer.

For et beskyttet etternavn kreves en av disse tilknytningene (navneloven §§ 3 og 4, slik Skatteetaten oppsummerer dem):

• slektskap
• ekteskap
• samboerskap i to år eller felles barn
• adopsjon
• steforelder eller fosterforelder

Alternativet er samtykke fra alle som har navnet. Det blir fort tungvint, men det er slik loven vil sikre at små slektsnavn ikke tas av andre uten videre.

Fornavn, mellomnavn og bindestrek

Fornavn har sine egne regler. Et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn, kan i utgangspunktet ikke tas som fornavn. Unntaket er navn med opphav eller tradisjon som fornavn (navneloven § 8). Dobbelt etternavn skrives med bindestrek. Skriver du to etternavn uten bindestrek, blir det ene tolket som et mellomnavn (§§ 7 og 9). Bindestreken er altså ikke pynt, den avgjør hvilken type navn Folkeregisteret registrerer.

Navn som er lengre enn 25 tegn, forkortes i offisielle brev. Det endrer ikke navnet i registeret.

Barn og samtykke

Foreldre med foreldreansvar melder navneendring for barn under 16 år. Er barnet over 12, må barnet selv samtykke (navneloven § 12).

Fra 16 år melder en ungdom ikke lenger gjennom foreldrene, men for seg selv.

Én endring hvert tiende år

Dette er den regelen mange overser. Er du over 16 år, kan du som hovedregel ikke endre fornavn eller etternavn oftere enn én gang hvert tiende år (navneloven § 10). Du bør altså være sikker på valget før du sender melding. Det finnes unntak, og de er konkrete:

• Du kan ta etternavnet til ektefelle eller samboer. Samboeren må ha vært samboer i to år, eller dere må ha felles barn.
• Du kan gå tilbake til et tidligere etternavn.
• Du kan ta etternavnet til en step-, foster- eller adoptivforelder.
• Du kan endre fornavnet tilbake til det du hadde.
• Det foreligger særlige grunner.

Er du i en situasjon der ekteskap eller samliv endres, kan du lese mer om prøvingsattest før vielse, skilsmisse og samboeravtale.

Slik går behandlingen

1. Du logger inn og fyller ut skjemaet. Papirvarianten finnes også.
2. Systemet sjekker meldingen mot reglene. Oppfyller den alle vilkår, godkjennes den automatisk og navnet registreres umiddelbart.
3. Kan systemet ikke godkjenne, behandles saken manuelt. Du følger status i den innloggede løsningen, og du får bekreftelsen i Altinn-innboksen din.
4. Du må selv gi beskjed til banken, arbeidsgiveren, forsikringsselskapet og andre som ikke henter navnet fra Folkeregisteret.

Papirvarianten sender du til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo. Har du ikke elektronisk ID, finner du hjelp i søknader uten BankID.

Skatteetaten nevner ikke noe gebyr for navneendring på sidene om tjenesten.

Tre vanlige feil

Den første er bindestreken: to etternavn uten den blir ett etternavn og ett mellomnavn, og det er sjelden det du ønsket. Den andre er å velge et beskyttet etternavn uten å ha tilknytning eller samtykke, som gir avslag og dermed tapt tid. Den tredje er å ikke sjekke tiårsregelen før du sender, spesielt hvis du allerede har endret navn noen år tilbake. Sjekk datoen for forrige endring først, så vet du om du trenger et av unntakene.

Avslag og klage

Får du avslag, er det et vedtak du kan klage på. Klagen sendes til Skatteetaten, som sender den videre til statsforvalteren i fylket der du bor (navneloven § 11). Statsforvalteren er klageinstans. Du finner en oversikt over hvem du klager til hos hvem, i hvem klager du til?. Mener du at rettighetene dine etter navneloven er krenket, kan du gå til søksmål. Fristen er to år fra du fikk kunnskap om forholdet, og senest ti år etter (§ 13).

Flytter du samtidig, husk også flyttemeldingen. Alle skjemaene i temaet står i oversikten over folkeregister, navn og flytting.

Vanlige spørsmål

Hvilket skjema bruker jeg for å endre navn?

RF-1453, «Endre navn». Det fylles ut digitalt hos Skatteetaten. Papirvarianten heter «Melding om endring av navn».

Hvor ofte kan jeg endre navn?

Er du over 16 år, kan du i utgangspunktet endre fornavn og etternavn én gang hvert tiende år. Det finnes unntak, blant annet for å ta ektefelles etternavn eller gå tilbake til et tidligere navn.

Kan jeg ta hvilket etternavn jeg vil?

Er etternavnet delt av mer enn 200 personer, er det fritt. Er det beskyttet, trenger du tilknytning til navnet eller samtykke fra alle som har det.

Må barnet mitt være med på navneendringen?

Er barnet over 12 år, må det selv samtykke. Foreldre med foreldreansvar melder for barn under 16.

Hva koster det å endre navn?

Skatteetaten oppgir ikke noe gebyr for tjenesten.

Hvor klager jeg på avslag?

Klagen sendes via Skatteetaten til statsforvalteren i bostedsfylket.

Kilder

• Skatteetaten: Change of name (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: Endre navn (skjema RF-1453) (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: Navneloven (kontrollert 25.10.2026)