Hopp til innholdet

Folkeregister, navn og flyttingEnkelt forklart

Flyttemelding til Folkeregisteret: hvem melder, og når?

Flyttemeldingen sender du til Folkeregisteret via Skatteetaten, helst digitalt. Du kan sende den tidligst 31 dager før og må sende den senest 8 dager etter at du har flyttet. Den er gratis.

Mange åpne, tomme pappesker sett ovenfra
Innhold i artikkelen
  1. Hva er en flyttemelding, og hvorfor er den lovpålagt?
  2. Fristen i praksis
  3. Slik melder du flytting digitalt
  4. Hele familien i én melding
  5. Papirskjemaet RF-1400B
  6. Studenter: studiebyen eller hjemstedet?
  7. Postadresse, c/o og bruksenhetsnummer
  8. Pendlere og hjemmeboende
  9. Dette må du gjøre i tillegg

Alle som flytter i Norge, skal melde fra til Folkeregisteret. Det gjør du gratis hos Skatteetaten, som er registermyndighet. Fristen er klar: senest 8 dager etter at du har flyttet, og tidligst 31 dager før. Digital melding er raskest. Skjemaboksen øverst peker til Skatteetatens veiviser, men det finnes også et papirskjema, RF-1400B, som du kan sende i posten.

Hva er en flyttemelding, og hvorfor er den lovpålagt?

Folkeregisteret er det offentlige registeret over hvem som bor hvor. Adressen din derfra brukes av kommunen, fastlegeordningen, banken, forsikringsselskapet og mange andre. Skatteetaten forteller at rundt 4 000 offentlige og private virksomheter henter opplysninger fra Folkeregisteret. Derfor er det ikke nok å si fra til posten eller til banken. Meldingen til Folkeregisteret er den som gjelder.

Plikten står i folkeregisterloven § 6-1: den som endrer bosted innen en norsk kommune eller mellom norske kommuner, skal innen åtte dager etter flyttingen melde dette. Det gjelder altså også om du bare flytter til en annen leilighet i samme by.

«Den som endrer bosted innen en norsk kommune eller mellom norske kommuner, skal innen åtte dager etter flyttingen melde dette til skattekontoret.»

Folkeregisterloven § 6-1

Plikten er altså «senest 8 dager etter». De 31 dagene før flyttingen er en mulighet, ikke en plikt. Skal du flytte om en måned, kan du sende meldingen nå, men du må ikke.

Fristen i praksis

Fristen på åtte dager løper fra flyttingen. Har du ikke fått meldt fra i tide, er det bedre å sende meldingen sent enn aldri. Legg inn riktig flyttedato.

NårHva som gjelder
Inntil 31 dager før flyttingDu kan sende meldingen. Papirskjemaet sier at du kan melde flytting inntil 31 dager frem i tid.
FlyttedagenDatoen du oppgir i meldingen.
Inntil 8 dager etterSiste frist for å melde flytting.

Hva skjer hvis du glemmer det? Folkeregisteret kan kontrollere om en registrert bostedsadresse stemmer, og du kan bli bedt om å forklare hvor du bor. Det er best å ta kontakt og rette opp så snart du oppdager feilen. Folkeregisterloven har også regler om overtredelsesgebyr, men dem er knyttet til at du ikke svarer på henvendelser fra registermyndigheten, og for privatpersoner bare ved forsett eller uaktsomhet.

Slik melder du flytting digitalt

  1. Gå til Skatteetatens side «Flytte i Norge» og logg inn med elektronisk ID, for eksempel BankID.
  2. Oppgi hvem som flytter og til hvilken adresse. Du må alltid oppgi bruksenhetsnummer hvis du flytter til en leilighet.
  3. Legg inn flyttedato.
  4. Send inn, og sjekk at adressen er endret i Folkeregisteret etter kort tid.

Skatteetaten oppgir at digital melding vanligvis gir rask oppdatering i Folkeregisteret.

Pass på nettsider som tar betalt

Det er gratis å melde flytting til Skatteetaten, og du kan også gjøre det via Posten. Skatteetaten har advart mot nettsider som utgir seg for å være dem og tar betaling for tjenesten. Skriv adressen selv eller kom hit via lenken i faktaboksen.

Hele familien i én melding

Papirskjemaet RF-1400B viser hvem du kan melde flytting for: deg selv, ektefelle, partner, samboer med felles barn og barn som du har foreldreansvar for og som flytter med. Skatteetaten skriver også at én flyttemelding kan gjelde flere personer. Slik fungerer det på papir:

  • Flytter familien samlet, holder det med én underskrift og kopi av legitimasjon fra den som signerer.
  • For barn under 18 skal den eller de som har foreldreansvar og som barnet er registrert bosatt hos, sende inn meldingen.
  • Bor barnet fast hos begge foreldre (avtale eller dom om delt bosted), må begge foreldrene signere.
  • Er begge foreldrene registrert bosatt sammen med barn under 18 og har felles foreldreansvar, og den ene flytter ut med barnet, må begge signere.
  • Melder du flytting for noen du er verge for, må du legge ved dokumentasjon på at du er oppnevnt som verge.

Flytter du alene mens ektefellen og barna blir boende, melder du bare for deg selv. Hovedregelen i folkeregisterloven § 5-2 er at en person som har felles hjem med ektefelle eller barn, registreres der ektefellen eller barnet bor. Er du i tvil om hvilken adresse du skal registreres på, kan du kontakte Skatteetaten før du sender meldingen.

Papirskjemaet RF-1400B

Skjemaet «Flyttemelding – flytting innen Norge» (for personer med fødselsnummer) er på to sider, og begge må fylles ut. Du oppgir navn, fødselsnummer, e-post og telefon, hvem som flytter, ny adresse, flyttedato og eventuell postadresse. Til slutt skriver du under og legger ved kopi av gyldig legitimasjon: pass, førerkort eller annen legitimasjon med fødselsdato, navn, signatur og bilde. Legger du ved kopi av bankkort, skal konto- og kontrollnummer overstrykes. Papirskjemaet sendes til Skatteetaten, Pb 9200 Grønland, 0134 Oslo.

Skjemaet er merket med 2019-utgave, og Skatteetaten oppfordrer selv til digital melding for raskest behandling. Bruk papir når du ikke har elektronisk ID eller foretrekker det. Har du ikke BankID, finner du andre veier i artikkelen om søknader uten BankID.

Studenter: studiebyen eller hjemstedet?

Her er flyttemeldingen ikke en plikt på samme måte. Skatteetaten skriver at du som student i mange tilfeller selv kan velge om du vil være folkeregistrert der du flytter for å studere, eller beholde adressen i hjemkommunen. Det finnes ikke noen fasit for hvilken adresse som er riktig. Spørsmål du kan stille deg selv:

  • Er du mye hjemme hos foreldrene dine?
  • Leier du bolig i studiebyen over lengre tid?
  • Kan adressen ha betydning for forsikring, fastlege og andre rettigheter?

Adressen kan for eksempel avgjøre hvilken fastlege du har rett til. Du kan lese hvordan du bytter i artikkelen om å bytte fastlege. Lånekassen stiller ikke krav om at du endrer folkeregistrert adresse for å få status som borteboer. Beholder du hjemadressen, kan du registrere en egen postadresse slik at posten kommer til studiestedet. Skatteetaten advarte i 2025 om at adressen også avgjør hvor du kan stemme på valgdagen. Melder du flytting etter 30. juni i et valgår, beholder du stemmerett i kommunen du flytter fra.

Ser du utover studietiden, kan skatten din også endre seg når bosted og jobb endrer seg. Se artikkelen om skattekort og frikort for å sjekke kortet etter flyttingen.

Postadresse, c/o og bruksenhetsnummer

Tre småting som ofte skaper rot:

  • Postadresse. Vil du ha posten fra det offentlige til en annen adresse enn der du bor, registrerer du en postadresse. Det er en egen tjeneste og ikke en flyttemelding.
  • c/o. Bruk c/o bare når du låner postkassen til noen, altså når navnet ditt ikke står på den. Du skriver da navnet på den som eier postkassen. Har du ikke flyttet, men skal bare legge til eller endre c/o, gjør du det i en egen tjeneste.
  • Bruksenhetsnummer. Det består av én bokstav og fire tall, for eksempel H0301, som betyr hovedetasje, tredje etasje, første dør. Eneboliger med bare én boligenhet har alltid H0101. Finner du ikke nummeret på adressemerket ved døren, kan kommunen eller utleier hjelpe. Flytter du til en annen leilighet på samme gateadresse, skal du ikke rette bruksenhetsnummeret, men melde flytting.

Pendlere og hjemmeboende

Hovedregelen i folkeregisterloven § 5-1 er at du skal være registrert der du regelmessig tar døgnhvilen din. Tar du døgnhvilen skiftevis på to eller flere steder, registreres du der du har overveiende døgnhvile i løpet av enhver tolvmånedersperiode. Må du ha pendlerbolig på grunn av jobb, kan du i flyttemeldingen søke om å bli registrert som pendler, men du må dokumentere arbeidssituasjon (for eksempel arbeidsavtale eller vaktplan), boligene og hjemreisene. Les om arbeidsavtalen hvis du trenger dokumentasjonen.

Dette må du gjøre i tillegg

Papirskjemaet minner om å melde fra til Posten og informere dine forbindelser, for eksempel banken og forsikringsselskapet. Har du kjøpt eller solgt bil i forbindelse med flyttingen, se eierskifte på bil. Flytter du til eller fra utlandet, gjelder andre regler, som du finner i artikkelen flytte til eller fra Norge. Skal du også endre navn, se endre navn. Oversikten over andre skjemaer i temaet finner du under folkeregister, navn og flytting.

Vanlige spørsmål

Hva er fristen for å melde flytting?

Senest 8 dager etter at du har flyttet. Du kan sende meldingen tidligst 31 dager før flyttedagen.

Koster det noe å melde flytting?

Nei, det er gratis hos Skatteetaten og via Posten. Nettsider som tar betalt, er ikke Skatteetaten.

Kan jeg melde flytting for barna mine?

Ja. Du kan melde for ektefelle, partner, samboer med felles barn og barn du har foreldreansvar for. Ved delt bosted må begge foreldrene signere på papirskjemaet.

Må jeg melde flytting hvis jeg bare flytter innen kommunen?

Ja. Plikten gjelder både flytting innen en kommune og mellom kommuner.

Må studenter flytte folkeregistrert adresse til studiebyen?

Ikke nødvendigvis. Skatteetaten sier at du i mange tilfeller selv kan velge, men valget kan påvirke blant annet fastlege og forsikring.

Finnes flyttemeldingen på papir?

Ja, som skjemaet RF-1400B. Digital melding gir raskest behandling.

Kilder