Skattekort og frikort: slik bestiller, endrer og deler du dem

Skattekort og frikort ordnes hos Skatteetaten, og alt gjøres i det innloggede skattekortet med elektronisk ID. Arbeidsgiveren din henter kortet selv, så du sender det aldri videre. Har du ikke elektronisk ID, kan du bruke skjemaet RF-1102 på papir. Frikort finnes bare digitalt. Den viktigste regelen å huske: tjener du mer enn 100 000 kroner i 2026, må du bytte fra frikort til skattekort, ellers trekkes det 50 prosent skatt.

Hva er forskjellen på skattekort og frikort?

Et skattekort er et elektronisk dokument som forteller arbeidsgiveren hvor mye skatt han eller hun skal trekke av lønnen din før den utbetales. Nav og pensjonsutbetalere henter skattekortet på samme måte. Alle som har skattekort, får et nytt hvert år. Kortet for neste år kommer i desember.

Et frikort er en egen variant for deg med lav inntekt. Skatteetaten sier det slik: tjener du 100 000 kroner eller mindre i løpet av året, skal du ikke betale skatt. Du får frikort automatisk fra og med det året du fyller 13, men du får det ikke sendt til deg. Det er arbeidsgiveren som henter det. Du kan når som helst logge inn og se om du har fått frikort, og du får beskjed på e-post eller SMS når en ny arbeidsgiver henter det, forutsatt at du har elektronisk ID.

Frikortet gjelder bare deg som har opphold i Norge hele året. Er du i landet bare en del av året, er det vanlig skattekort som gjelder.

Skjemaene: hvilket skal du bruke?

Skatteetaten har ikke ett skjema for alt dette. I praksis handler det om tre ting, og faktaboksen øverst viser lenkene til dem.

Alt går via det samme innloggede skattekortet, så du trenger ikke vite på forhånd hvilken «skjemabetegnelse» du er i. Velger du feil knapp, er det gjerne bare å gå tilbake og velge en annen. Det som betyr noe, er at tallene du legger inn stemmer med det du faktisk tror du kommer til å tjene og betale.

Bestille eller endre skattekortet steg for steg

1. Logg inn med elektronisk ID (for eksempel BankID) på Skatteetatens side «Mine skatteforhold» og åpne skattekortet.
2. Sjekk inntekten. Skatteetaten har fylt inn det den tror du kommer til å tjene i løpet av året. For de fleste er dette lønnen for oktober året før, ganget med 12 og justert noe opp. Tror du at du får mer eller mindre, endrer du tallet. Du skal legge inn samlet inntekt, også hvis du har flere arbeidsgivere.
3. Sjekk lån og renter. Du får fradrag for gjeldsrenter, og Skatteetaten fyller inn det de tror du betaler. De vet ikke om du tok opp lån i fjor. Et enkelt anslag er å se hva du betalte i renter den siste måneden og gange med 12.
4. Sjekk formue, altså bolig og andre eiendeler. Tallene hentes fra forrige skatteoppgjør, og de er ikke alltid riktige lenger.
5. Send inn. Når du har oppdatert kortet, henter arbeidsgiveren det automatisk. Skatteetaten oppgir at du får nytt kort i løpet av kort tid, men at det kan ta opptil fem arbeidsdager hvis de må se nærmere på opplysningene.

Fordi kortet ikke oppdaterer seg selv når lønn eller renter endrer seg, er det du som har ansvaret for at det stemmer. Har du lagt inn for høyt rentefradrag, får du det som restskatt neste år. Les mer om oppgjøret i artikkelen om skattemeldingen og skatteoppgjøret.

Skattekort på papir: RF-1102

RF-1102 er papirversjonen. For 2026 heter den «Søknad om endring av skattekort 2026», og den er på to sider. Du fyller ut navn, fødselsnummer eller d-nummer, telefonnummer og de tallene du ellers ville lagt inn digitalt: inntekt fra lønn og uføretrygd, pensjon (med type, antall måneder og pensjonsgrad), renter på bankinnskudd, gjeldsrenter, formuesverdi på primærbolig, bankinnskudd og gjeld. Baksiden lister andre opplysninger som kan påvirke skatten, som utleie, salg av eiendom eller forventet overskudd i næring. Skjemaet skrives ut, undertegnes og sendes i posten til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo.

Papir er tregere, og kortet kommer i posten hvis du ikke har elektronisk ID. Mangler du BankID, kan du lese hvilke alternativer som finnes i artikkelen om hvordan du søker uten BankID.

Tabellkort eller prosentkort?

Et tabellkort trekker skatt etter en tabell, tilpasset det du har oppgitt i kortet. Et prosentkort trekker en fast prosent. Har du flere arbeidsgivere, kan prosentkort passe bedre. Du kan alltid bytte fra tabellkort til prosentkort, men det går ikke an å gå tilbake til tabellkort hvis du ikke allerede har det. Tenk deg derfor om før du bytter.

Får du flere typer ytelser fra Nav samtidig, må tabelltrekket bare brukes på én av dem. Ta kontakt med Nav, som hjelper deg å finne ut hvilket kort du bør ha. Gjelder det sykepenger eller dagpenger, kan du lese mer i artiklene om søknad om sykepenger og søknad om dagpenger.

Frikort: grensen, 50 prosent-fellen og fordeling

Grensen er 100 000 kroner i løpet av året. For 2026 bekrefter Skatteetaten tallet både på frikortsiden og på siden om å bestille skattekort. Det er inntekt i inntektsåret som teller, ikke hva du tror du tjener i gjennomsnitt.

Fordele frikortet på flere arbeidsgivere

Har du mer enn én arbeidsgiver, er det her folk oftest går i fella. Frikortbeløpet kan fordeles på arbeidsgiverne inne i frikortet. Det du ikke fordeler, går automatisk til neste arbeidsgiver som henter kortet. Skatteetatens eget eksempel: vet du at du ikke tjener mer enn 40 000 kroner der du jobber nå, fordeler du 40 000 til den arbeidsgiveren, og 60 000 går til neste.

1. Logg inn i frikortet.
2. Finn arbeidsgiveren i listen. Står den ikke der, må du be arbeidsgiveren hente frikortet først.
3. Skriv inn beløpet du planlegger å tjene hos dem, og send inn. Oppsummeringen viser hvor mye du har igjen.

Du kan fordele på nytt så mange ganger du vil, for eksempel ved ny jobb eller flere vakter enn planlagt. Du kan ikke fordele et lavere beløp enn du allerede har tjent hos arbeidsgiveren.

Poenget er at 50 prosent-trekket kan ramme selv om du samlet er under 100 000 kroner. Overstiger lønnen hos én arbeidsgiver beløpet du har fordelt til dem, må de trekke 50 prosent. Tenk deg at du har fordelt 40 000 kroner til en sommerjobb, og så tar du ekstravakter som gir 55 000. Da trekkes det 50 prosent på det som går over, selv om du i alt aldri nådde 100 000. Følg med på lønnsslippen, og fordel på nytt i god tid.

Når du har tjent for mye til frikort

Ser du at du kommer over 100 000 kroner, bestill skattekort med en gang. Har du frikort fra før og regner med mer enn 100 000 kroner i 2026, sier Skatteetaten at du må bestille skattekort. Gjør det før neste lønnsutbetaling, ikke etter.

Barn og ungdom

Ungdom fra og med 13 år får frikort automatisk, og arbeidsgiver henter det. For barn under 13 gjelder en egen ordning: de kan tjene inntil 10 000 kroner skattefritt i løpet av et inntektsår. Arbeidsgiveren må først søke om forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet, og det er foresatte som må bestille frikort eller skattekort. Skatteetatens frikortside sier på et annet sted at foreldre ikke kan bestille frikort for barna sine. Her gjelder altså noe litt uklart. Er det barn under 13 som skal jobbe, lønner det seg å ringe Skatteetaten før første lønn. Les også om arbeidsavtaler i artikkelen om arbeidsavtale og minstekrav.

Forskuddsskatt: når trekk ikke er nok

Forskuddsskatt er skatt du betaler i terminer i stedet for å få den trukket fra lønn. Den gjelder deg som har inntekt eller formue det ikke blir trukket skatt av, for eksempel høye leieinntekter eller gevinst på solgte aksjer, og deg som er selvstendig næringsdrivende med overskudd. Den gjelder også hvis trekkprosenten blir svært høy eller du ikke har noen arbeidsgiver.

I skattekortet oppgir du hvilken inntekt eller formue det ikke trekkes skatt av, og Skatteetaten regner ut forskuddsskatten. Du kan endre kortet så mange ganger du vil frem til 15. desember. Etter det må du bruke et skjema.

Skatteetaten tar hensyn til helg og helligdager. Er forskuddsskatten lavere enn 2 000 kroner, får du én faktura for hele året. Fakturaen kommer omtrent tre uker før fristen, enten i nettbanken (eFaktura), i Altinn-innboksen eller i posten hvis du har reservert deg mot elektronisk kommunikasjon.

Har du endret skattekortet etter at fakturaen kom, er det ikke sikkert at endringen rekker å bli godkjent før fristen. Er endringen godkjent, betaler du en fjerdedel av den nye forskuddsskatten. Er den ikke godkjent, må du betale beløpet på fakturaen. Betaler du for mye, kan du betale mindre ved neste forfall. Bor du i utlandet og har formue i Norge, må du søke om endring via skjema eller per post.

Sliter du med å betale, kan du undersøke betalingsavtale for restskatt og fristene i artikkelen om utsatt frist for skattemeldingen. Driver du eget firma, finner du mer i registrering av enkeltpersonforetak.

Vanlige feil

• Å glemme å bytte fra frikort til skattekort når lønnen passerer 100 000 kroner.
• Å fordele frikortet for lavt på en arbeidsgiver og så jobbe mer der.
• Å la rentefradraget stå urørt etter at renten har endret seg eller lånet er nedbetalt. Det gir restskatt.
• Å tro at et nytt kort kommer automatisk med oppdaterte tall. Kortet er forhåndsutfylt, ikke kontrollert av deg.
• Å bestille på papir og vente på at lønnen skal trekkes riktig før kortet er kommet.

Fant du ikke skjemaet du lette etter? Alle skjemaene i temaet står i skjemaoversikten for skatt og avgift, og hele registeret finner du under alle skjemaer A–Å.

Vanlige spørsmål

Hvor mye kan jeg tjene med frikort?

Skatteetaten oppgir at du ikke skal betale skatt hvis du tjener 100 000 kroner eller mindre i løpet av året. Tallet gjelder 2026.

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn frikortgrensen?

Har du ikke bestilt skattekort, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt. Det du allerede har tjent uten trekk, tas med når det nye kortet beregnes, og den totale skatten blir den samme.

Kan jeg få skattekort uten BankID?

Ja. Du kan sende skjemaet RF-1102 i posten, og da sendes kortet til din folkeregistrerte adresse. Frikort finnes bare digitalt.

Hvor lang tid tar det å få nytt skattekort?

Skatteetaten sier du får nytt kort i løpet av kort tid, men at det kan ta opptil fem arbeidsdager hvis de må se nærmere på opplysningene.

Kan jeg bytte tilbake til tabellkort etter at jeg har tatt prosentkort?

Nei. Du kan bytte fra tabellkort til prosentkort, men ikke motsatt hvis du ikke allerede har tabellkort.

Må jeg betale forskuddsskatt hvis jeg bare har lønn?

Som regel ikke. Forskuddsskatt gjelder deg som har inntekt eller formue det ikke trekkes skatt av, selvstendig næringsdrivende med overskudd, eller deg uten arbeidsgiver.

Kilder

• Skatteetaten: Skattekort – bestille, se eller endre (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: Frikort – se, bestille og fordele mellom arbeidsgivere (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: Forskuddsskatt for privatpersoner (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: RF-1102B Søknad om endring av skattekort 2026 (PDF) (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: Del frikortet på flere arbeidsgivere (kontrollert 25.10.2026)