Slik ser du hva Folkeregisteret vet om deg, og rettet feil

Skatteetaten fører Folkeregisteret og har en tjeneste der du kan se nøyaktig hva som er registrert om deg: navn, adresser, fødselsnummer, når og hvor du er født, foreldre, barn og ektefelle. Er noe feil, kan du melde det der. Du logger inn med ID-porten, altså BankID eller en annen elektronisk ID. Tjenesten er digital. Har du ikke elektronisk ID, må du kontakte Skatteetaten for å få hjelp. Skjemaboksen øverst peker til tjenesten.

Hva som vises, og hvorfor det er lurt å se etter

Tjenesten viser de opplysningene Skatteetaten har registrert om deg. Folkeregisterloven § 3-1 lister opp hva som kan registreres, blant annet navn, fødselsdato, kjønn, adresser, e-post og telefon, fødested, statsborgerskap, foreldre, ektefelle eller partner, sivilstand, barn, foreldreansvar, adopsjon, vergemål, fremtidsfullmakt, oppholdsstatus og dødsdato.

Opplysningene brukes av skattekontoret, kommunen, Nav, banken og mange andre. En gammel adresse, et feil stavet navn eller en barnerelasjon som ikke stemmer, kan gi deg feil skattekort, post på feil sted eller trøbbel når du skal søke om noe. Det lønner seg å logge inn og se etter en gang iblant, for eksempel etter en flytting, et bryllup eller en fødsel.

Slik gjør du det

1. Gå til tjenesten «Mine opplysninger i Folkeregisteret» hos Skatteetaten og logg inn med ID-porten.
2. Gå gjennom hver del: navn, adresse, familie og andre opplysninger.
3. Finner du noe som er feil, følger du veiledningen i tjenesten for å melde endringen.
4. Har du dokumentasjon som viser at opplysningen er feil, for eksempel vigselsattest, fødselsattest eller utenlandsk vedtak, legger du ved eller sender den.

Skatteetaten skriver at du kan endre opplysninger i tjenesten hvis noe er feil. Hvilke felt som kan endres direkte, og hvilke som krever at du sender inn dokumentasjon, avhenger av opplysningen. Spørsmål om det besvares best ved å ta kontakt med Skatteetaten.

Når Folkeregisteret må rette

Folkeregisteret kan ikke bare ignorere en feil du har påpekt. Folkeregisterloven § 9-2 sier at registermyndigheten skal rette registreringer som er åpenbart feil eller bygger på feil registreringsgrunnlag. Når du melder en endring og legger ved dokumentasjon, skal opplysningene rettes hvis dokumentasjonen gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er riktige. Det betyr at du ikke trenger å bevise noe hinsides tvil: det må være mer sannsynlig enn ikke at det du sier, stemmer.

Kommer opplysningen fra en annen offentlig myndighet, for eksempel et utenlandsk vedtak eller en dom, rettes den normalt når myndigheten selv sender en korrigert melding. Da kan det hjelpe å ta kontakt med den myndigheten som ga opplysningen.

Skatteetaten kan også spørre deg

Retten til å rette går begge veier. Har Skatteetaten mistanke om at bostedsadressen din er feil, kan de be deg om en redegjørelse og hente opplysninger fra for eksempel huseier, utleier, posten eller et strømselskap (folkeregisterloven § 11-2). Alle over 15 år plikter dessuten å gi opplysninger som navn, fødselsdato, sivilstand og adresse når Skatteetaten henvender seg. Overtredelsesgebyr kan bli opptil 15 ganger rettsgebyret. Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026, så taket er 20 175 kroner. Privatpersoner kan bare ilegges gebyr ved forsett eller uaktsomhet. Svar derfor alltid på henvendelser fra Skatteetaten, selv om du mener de har feil.

Er adressen din hemmelig?

Svaret er normalt nei. Navn, fødselsdato, kjønn, fødselsnummer, adresse, sivilstand og statsborgerskap er ikke taushetsbelagt i Folkeregisteret (folkeregisterloven § 9-1). Hvis du har behov for beskyttelse, er det en egen ordning med fortrolig og strengt fortrolig adresse, som er forklart i artikkelen om sperret adresse.

Bekreftet utskrift av egne opplysninger

Er du over 18 år, kan du få en bekreftet utskrift av opplysningene som er registrert om deg (folkeregisterloven § 10-6). Slike utskrifter brukes når en bank, en utenlandsk myndighet eller en domstol ber om dokumentasjon. Ta kontakt med Skatteetaten for å bestille.

Hvor lang tid tar en endring?

Det varierer med type sak. Skatteetaten oppgir blant annet at en flyttemelding som behandles manuelt, kan ta inntil ni uker, farskap og medmorskap tar omtrent én uke, og en manuell navneendring kan ta inntil sju uker. Svartiden kan i perioder være lengre enn oppgitt. En retting av en enkelt opplysning har ikke egen oppgitt tid.

Hvis du får avslag

Avslår Skatteetaten å rette en opplysning, er det et vedtak du kan klage på. Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket (forvaltningsloven § 29). Vedtaket skal inneholde en klageveiledning som forteller hvor klagen sendes. Navnevedtak går til statsforvalteren via Skatteetaten, se endre navn. For flere klageordninger samlet, se hvem klager du til og oversikten over klagefrister.

Relaterte saker

Gjelder feilen barnets navn eller foreldre, se barnets navn og farskap. Er sivilstanden feil fordi du har giftet deg i utlandet, må ekteskapet registreres: se ekteskap inngått i utlandet. Mangler du BankID, se søknader uten BankID. Alle skjemaene i temaet finner du under folkeregister, navn og flytting, og hele registeret i skjemaoversikten.

Vanlige spørsmål

Hvordan ser jeg hva som står om meg i Folkeregisteret?

Logg inn med ID-porten i Skatteetatens tjeneste «Mine opplysninger i Folkeregisteret». Der vises blant annet navn, adresser, fødselsnummer, foreldre, barn og ektefelle.

Hva gjør jeg hvis noe er feil?

Meld det i tjenesten, og legg ved dokumentasjon som viser hva som er riktig. Folkeregisteret skal rette når dokumentasjonen gjør det mer sannsynlig enn ikke at den nye opplysningen stemmer.

Må jeg ha elektronisk ID?

Tjenesten krever innlogging med ID-porten. Har du ikke BankID, kan du bruke en annen elektronisk ID eller ta kontakt med Skatteetaten.

Er adressen min offentlig?

Bostedsadressen er normalt ikke taushetsbelagt i Folkeregisteret. Trenger du beskyttelse, kan du søke om fortrolig eller strengt fortrolig adresse.

Kan jeg klage hvis Skatteetaten ikke vil rette?

Ja. Et avslag er et vedtak, og klagefristen er tre uker fra du fikk det. Klageveiledningen står i vedtaket.

Må jeg svare hvis Skatteetaten spør om hvor jeg bor?

Ja. Personer over 15 år har opplysningsplikt, og manglende svar kan i verste fall gi overtredelsesgebyr.

Kilder

• Skatteetaten: Mine opplysninger i Folkeregisteret (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: Folkeregisterloven (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: Forvaltningsloven § 29 (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: Saksbehandlingstider (kontrollert 25.10.2026)