Sperret adresse: slik får du fortrolig eller strengt fortrolig adresse

Adressen din i Folkeregisteret er som hovedregel ikke hemmelig. Har du behov for beskyttelse, finnes det to nivåer: fortrolig adresse og strengt fortrolig adresse. Skatteetaten, som fører Folkeregisteret, kan ikke gi deg sperring selv. Du må kontakte politiet, eller barnevernet hvis saken gjelder barn, og de vurderer om vilkårene er oppfylt. Skjemaboksen øverst viser politiets side om tjenesten. Er du i en akutt farlig situasjon, ring politiet på 112 og ikke vent på noen skjemabehandling.

Hvorfor ordningen finnes

Navn, fødselsdato, kjønn, fødselsnummer, adresse, sivilstand og statsborgerskap er normalt ikke taushetsbelagt i Folkeregisteret (folkeregisterloven § 9-1). Det betyr at andre kan få vite hvor du bor. For de fleste er det uproblematisk. For den som er truet eller forfulgt, kan det være farlig. Derfor kan opplysningene graderes, og da sperres de i registeret.

Hvem avgjør?

Det er politiet som beslutter graderingen, etter beskyttelsesinstruksen. I saker som gjelder barn, er det barnevernstjenesten som beslutter. Folkeregisteret sperrer deretter de registrerte opplysningene som er gradert. Skatteetaten oppgir selv at du må kontakte politiet eller barnevernet, som avgjør om du oppfyller kravene.

Vilkårene vurderer politiet eller barnevernet ut fra situasjonen din, og de forklarer deg hva som kreves. Oppfyller du vilkårene, får du veiledning fra politiet eller barnevernet om hvordan registreringen i Folkeregisteret skjer.

Fortrolig og strengt fortrolig

«Opplysning som er gradert strengt fortrolig, kan bare utleveres etter søknad som avgjøres av politiet eller barnevernstjenesten.»

Ved strengt fortrolig adresse kan opplysningene altså bare utleveres etter en egen søknad som politiet eller barnevernet avgjør. Det er regelen som beskytter den som er mest utsatt. Ved fortrolig adresse er beskyttelsen ett nivå lavere. Hvilke konkrete forskjeller det gir i hverdagen, for eksempel for post, skole, bank og offentlige tjenester, bør du få forklart av politiet når du får vedtaket.

Før du tar kontakt

Politiet vurderer en sak ut fra hva du forteller og kan dokumentere. Det kan derfor hjelpe å samle det du har før samtalen: datoer og beskrivelser av hendelser, tidligere anmeldelser eller saksnummer, meldinger eller brev du har mottatt, og opplysninger om personen du vil beskyttes mot. Har du vært i kontakt med et krisesenter, en advokat eller en hjelpetjeneste, kan de også hjelpe deg å forberede henvendelsen. Dette er praktiske råd, ikke krav fra politiet. Hva politiet faktisk ber om, får du vite når du tar kontakt.

Gjelder saken et barn, avklarer du med politiet eller barnevernet hvem som kan ta kontakt, og hvordan det skal gjøres. Det er en av grunnene til at du ikke bør prøve å ordne noe via Skatteetaten på egen hånd.

Skal du holde det hemmelig for andre?

Selv om adressen er sperret i Folkeregisteret, vet fortsatt de du har gitt adressen til hvor du bor. Banken, arbeidsgiveren, skolen og fastlegen kan ha adressen i egne systemer. Det er verdt å spørre politiet eller barnevernet hvordan du bør gjøre det med dem, i stedet for å gjette. Skal du reservere deg mot telefonsalg og adressert reklame, er det en annen ordning: se reservasjon mot telefonsalg.

Slik går du frem

1. Kontakt politiet. Gjelder saken et barn, kan barnevernet være riktig sted.
2. Forklar situasjonen din. Politiet eller barnevernet vurderer om vilkårene er oppfylt.
3. Blir du godkjent, får du veiledning om hvordan registreringen i Folkeregisteret skjer. Følg den veiledningen, og ikke meld inn noe selv uten at du har avklart det.
4. Hvis du flytter, må du fortsatt melde adresseendringen, men sjekk først med politiet eller barnevernet hvordan det skal gjøres, siden adressen er gradert.

Er du ny i Norge og trenger sperret adresse, gjelder samme hovedregel: kontakt politiet eller barnevernet før du melder flytting via Skatteetatens veiviser. Se også flytte til eller fra Norge.

Trenger du å melde flytting eller endre opplysninger?

Grunnreglene om flyttemelding gjelder også deg. Se flyttemelding for fristene, men la politiet eller barnevernet avgjøre hvordan meldingen skal sendes når adressen er sperret. Vil du kontrollere hva som er registrert om deg, kan du bruke Mine opplysninger i Folkeregisteret.

Andre tiltak som kan passe sammen med sperring

Sperret adresse beskytter opplysningene i Folkeregisteret, ikke alt annet som kan avsløre hvor du bor. Du kan for eksempel vurdere hvilken postadresse du bruker, se artikkelen om å endre postadresse i Folkeregisteret, og hvem du må gi fullmakt til når du ikke selv kan møte, se å søke på vegne av andre. Oversikten over flere uvanlige valg finner du under kuriositeter og reservasjoner, og alle skjemaer i skjemaoversikten.

Vanlige spørsmål

Kan jeg søke om sperret adresse hos Skatteetaten?

Nei. Du må kontakte politiet, eller barnevernet i saker som gjelder barn. De vurderer om vilkårene er oppfylt.

Hva er forskjellen på fortrolig og strengt fortrolig adresse?

Strengt fortrolig er det høyeste nivået. Opplysninger gradert strengt fortrolig kan bare utleveres etter søknad som politiet eller barnevernstjenesten avgjør (folkeregisterloven § 10-4).

Er adressen min hemmelig i Folkeregisteret som standard?

Nei. Adresse er normalt ikke taushetsbelagt i Folkeregisteret (folkeregisterloven § 9-1).

Hva gjør jeg hvis jeg er i fare akkurat nå?

Ring politiet på 112. Sperring av adresse er ikke noe som erstatter akutt hjelp.

Kan jeg klage hvis politiet ikke gir meg sperret adresse?

Et avslag er normalt et vedtak du kan klage på, og klagefristen er som hovedregel tre uker (forvaltningsloven § 29). Spør politiet om klageveiledning.

Kilder

• Politiet: Sperret adresse (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: Folkeregisterloven §§ 9-1 og 10-4 (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: Moving to Norway (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: Forvaltningsloven § 29 (kontrollert 25.10.2026)