Når noen dør: skjemaene og fristene i riktig rekkefølge

Når noen dør, kommer fristene i en bestemt rekkefølge. Den første trenger du ikke gjøre noe med: det er legen som melder dødsfallet til Folkeregisteret. Deretter går det raskt til gravferden, og innen 60 dager må arvingene avklare hvordan boet skal behandles. Her er skjemaene i den rekkefølgen de vanligvis dukker opp, med fristene som gjelder. Alt gjelder norske regler per 25. oktober 2026, og er veiledning, ikke juridisk rådgivning i den enkelte saken.

Oversikt: det som skjer, og når

1. Dødsfallet meldes av legen

Skatteetaten skriver at det er legen som melder dødsfall i Norge til Folkeregisteret, og at du ikke trenger å melde noe selv. Dødsfall i utlandet og barn som dør før eller like etter fødselen har egne regler hos Skatteetaten.

2. Hvem sørger for gravferden?

En person over 18 år kan i en skriftlig, undertegnet og datert erklæring bestemme hvem som skal sørge for gravferden. Finnes ingen slik erklæring, gjelder rekkefølgen i gravferdsloven § 9: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken (over 18 år). En ektefelle som var separert ved dom eller bevilling, har ikke denne retten. En ekteskapsliknende samboer er likestilt med ektefelle.

3. Gravlegging eller kremasjon: tidsfrister som kommer først

Den som sørger for gravferden, setter frem begjæringen om gravlegging eller kremasjon (gravferdsloven §§ 10 og 11). Kremasjon skjer i et godkjent krematorium, og kisten må leveres til kremasjon senest ti virkedager etter dødsfallet. Krematoriet varsler politiet minst tre dager før.

Fristene for gravlegging står i §§ 12 og 13: ikke kremert skal gravlegges senest ti virkedager etter dødsfallet, mens en kremert urne kan gravlegges innen seks måneder. Gravplassmyndigheten kan forlenge eller forkorte fristene, og de gjelder ikke ved obduksjon eller likundersøkelse. Merk at det er virkedager, ikke kalenderdager.

4. Gravferdsstønad fra Nav

Nav gir stønad til gravferd, opptil 30 898 kroner for dødsfall fra 1. januar 2026. Søknaden har skjemanummer NAV 07-02.08. Den som har dekket utgiftene, søker. Et begravelsesbyrå kan søke med fullmakt. Fristen er seks måneder fra begravelsen, bisettelsen eller seremonien, ikke fra dødsfallet. Formuen måles i den siste skattemeldingen, men for barn under 18 år er stønaden ikke behovsprøvd. Se artikkelen om gravferdsstønad og oversikten over skjemaer fra Nav.

5. Skifte: hva skjer med boet?

Dødsboet er det avdøde etterlot seg av eiendeler og gjeld. Arvingene velger hvordan det skal behandles, og her gjelder arveloven av 2019 (§§ 116 til 121). Skiftelova, som noen eldre sider fortsatt viser til, er utdatert.

Privat skifte: 60 dager

Hvis boet skal skiftes privat, må en arving innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist som retten setter, ha påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Fristen betyr ikke at et skjema må sendes inn til dag 60 uten videre, men at gjeldsansvaret må avklares. Domstolene har skjemaer som blant annet erklæring om privat skifte, enearving etter minstearv, privat oppgjør av dødsbo av liten verdi og skiftefullmakt. Etter at skjemaet er mottatt, oppgir domstolene at skifteattest utstedes i løpet av 1 til 2 uker. Skifteattest kan utstedes når 60 dager er gått, eller tidligere hvis alle arvinger er enige. Se privat skifte av dødsbo.

Har boet bare eiendeler under tre ganger folketrygdens grunnbeløp (G), er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter begravelsesomkostninger. G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, så tre G er cirka 409 647 kroner.

Uskifte: gjenlevende kan sitte i boet

Ektefelle (arveloven § 14) og samboer med felles barn (§ 32) kan melde fra til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet om at de vil sitte i uskiftet bo. For samboere gjelder det bare dem som har, har hatt eller venter barn med avdøde, og bare for felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig. Den gjenlevende overtar da også gjeldsansvaret, og det er ingen plikt til å velge uskifte. Se uskifte. Samboere som vil sikre hverandre, bør vurdere samboeravtale og testament i god tid før noe skjer.

Offentlig skifte

Ønsker arvingene offentlig skifte, gir de beskjed til tingretten. Det finnes ikke noe eget skjema. Arvingene må stille sikkerhet for skifteomkostningene, og tingretten oppnevner en bostyrer. Ved proklama har kreditorene en frist på seks uker, og arvingene har to til tre uker på å avgjøre om boet overtas.

6. Bank og eiendeler

Domstolene skriver at skifteattesten gir tilgang til avdødes bankkonto og annen formue. Den gir også mulighet til å dekke gjeld og utgifter og undertegne dokumenter. Den som skal gjennomføre oppgjøret, kan få skiftefullmakt (fra 18 år) fra arvingene. Den sendes ikke til tingretten, men kan brukes overfor banken. Hvordan hver enkelt bank behandler kontoen før skifteattest foreligger, må du spørre banken om.

7. Skatt for avdøde

Når du har overtatt dødsboet, får du ansvar for blant annet skattemelding og skatteoppgjør for avdøde. Skatteetaten har sider om tilgang til avdødes skattemelding, skatt for dødsbo og næringsdrivende som dør. Se skattemeldingen.

8. Fast eiendom: hjemmelsoverføring til Kartverket

Ved arv, skifte og uskifte sender du hjemmelserklæring til Kartverket i to eksemplarer. Tinglysingsgebyret er 545 kroner for arv og skifte og 0 kroner ved uskifte. I tillegg trenger du skjøte hvis bare noen arvinger overtar eiendommen eller den går til andre. Konsesjonsfrihet kan måtte erklæres eller søkes. Privatpersoner sender dette på papir. Se skjøte, og uten BankID hvis du ikke har innlogging.

Et tenkt forløp

Tenk deg at en enke dør, og at hun etterlater seg to voksne barn, en leilighet og noen tusen kroner på konto. Legen melder dødsfallet. Barna finner ut at moren aldri har skrevet noen erklæring om gravferd, så det er de som er nærmest etter loven og som sørger for den. De setter frem begjæringen om kremasjon, og kisten må leveres til krematoriet innen ti virkedager. Etter begravelsen søker den som betalte, om gravferdsstønad. Så snart de er enige om hvem som tar seg av boet, fyller barna ut erklæring om privat skifte og får skifteattest i løpet av noen uker. Skifteattesten brukes mot banken, og leiligheten overføres med hjemmelserklæring til Kartverket. Eksempelet er tenkt, og kjennetegner ikke alle dødsfall.

Vanlige feil og misforståelser

• Å vente med gravferden til skiftet er avklart. Gravferdsfristen er kort, og den er ikke knyttet til skiftet.
• Å regne ti dager i stedet for ti virkedager. Helligdager og helger telles ikke.
• Å tro at alle samboere kan sitte i uskifte. Det gjelder bare samboere som har, har hatt eller venter barn med den avdøde, og bare for noen av eiendelene.
• Å tro at 60 dager betyr at du må sende inn et skjema uten å tenke deg om. Fristen handler om at ansvaret for avdødes forpliktelser er avklart.
• Å regne gravferdsstønadens frist fra dødsfallet. Seks måneder løper fra begravelsen.

Ytelser fra Nav til avdøde og etterlatte

Mottok den døde ytelser fra Nav, bør du spørre Nav hva som skjer med dem, og om hvilke ytelser du selv kan ha rett til som etterlatt. Reglene for dette er ikke gjennomgått her, så ta kontakt med Nav direkte. Gravferdsstønaden er omtalt over.

Fullmakt og hjelp underveis

Det er vanlig at én av arvingene tar seg av papirarbeidet. Da kan fullmakt fra de andre være nyttig, ved siden av skiftefullmakten. Se også fremtidsfullmakt for fullmakter som opprettes mens man lever. Alle skjemaer er samlet i familie og arv.

Vanlige spørsmål

Må jeg melde dødsfallet til Folkeregisteret?

Nei. Legen melder dødsfall i Norge til Folkeregisteret, og du trenger ikke melde noe selv.

Hva er fristen for å sette i gang skifte?

60 dager etter dødsfallet må en arving ha påtatt seg ansvaret hvis boet skal skiftes privat. Retten kan sette en annen frist. Uskifte meldes til tingretten innen 60 dager.

Hvor lang tid har jeg på å søke om gravferdsstønad?

Seks måneder fra begravelsen, bisettelsen eller seremonien. Stønaden er opptil 30 898 kroner for dødsfall fra 1. januar 2026.

Hvem bestemmer over gravferden?

Den døde kan ha bestemt det skriftlig. Ellers gjelder rekkefølgen i gravferdsloven § 9 med ektefelle eller likestilt samboer først.

Hva er en skifteattest?

Dokumentet som viser at du har rett til å rå over boet. Det gir tilgang til avdødes bankkonto og andre eiendeler.

Kilder

• Skatteetaten: Dødsfall (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: gravferdsloven § 9 (kontrollert 25.10.2026)
• Domstolene: Dødsfall, arv og skifte, skjemaer (kontrollert 25.10.2026)
• Nav: Gravferdsstønad (kontrollert 25.10.2026)
• Kartverket: Hjemmelserklæring ved arv, fast eiendom (kontrollert 25.10.2026)