Begjæring om utlegg: slik sender du saken til namsfogden

Skylder noen deg penger og vil ikke betale, kan du be namsfogden om utlegg. Det er en måte å få tvangsinndrevet et krav på uten først å gå til forliksrådet, forutsatt at du har et «tvangsgrunnlag», for eksempel en faktura, et gjeldsbrev eller en dom. Begjæringen sender du digitalt via Skatteetatens innloggede løsning, eller på papir. Gebyret er 928 kroner i 2026. Namsfogden er det nye navnet på etaten fra 1. juli 2026, men mange kaller den fortsatt namsmannen.

Hva er et utlegg?

Utlegg betyr at namsfogden tar pant i skyldnerens eiendeler for å dekke kravet ditt. Det er ikke et skjema for å kreve penger i første omgang. Det er neste skritt når kravet er klart, forfalt og ubetalt. Er kravet omtvistet fra starten, er forliksrådet ofte riktig sted. Les om det i artikkelen om forliksklage.

Du må ha et tvangsgrunnlag

Namsfogden kan ikke ta utlegg uten et tvangsgrunnlag, altså et dokument som loven sier kan danne grunnlag for tvangsfullbyrdelse. Det er de alminnelige tvangsgrunnlagene, som dom og forlik, og de særlige i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2:

• gjeldsbrev med vedtakelse og to vitner (a)
• veksel (b) og sjekk (c)
• tvangsmulkt eller administrativ sanksjon (d)
• særlig lovbestemmelse (e)
• skriftlig meddelelse fra fordringshaveren som viser kravets grunnlag og omfang, for eksempel en faktura (f)
• elektronisk gjeldserklæring til finansforetak (g)

For de fleste privatpersoner og små bedrifter er det faktura (f) som er aktuell. En faktura kan altså være tvangsgrunnlag uten at du trenger dom, men bare hvis du har gjort riktig varsling først.

Varsel til skyldneren kommer først

Før du kan sende begjæringen, må du ha sendt skyldneren et varsel (tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-18 og 4-19). Varselet kan sendes tidligst den dagen betalingsfristen går ut. Det må gå to uker fra du sendte varselet til du kan sende begjæringen. Mangler varselet, eller er du for tidlig ute, risikerer du at saken avvises, og gebyret betaler du likevel.

Skjemaene: digitalt og papir

Skjemaboksen øverst peker til innloggingen hos Skatteetaten og til papirskjemaet. Skjemaene er delt etter tvangsgrunnlag. PDF-en i registeret vårt gjelder tvangsgrunnlagene i § 7-2 a til e (gjeldsbrev, veksel, sjekk, sanksjon, lovbestemmelse). For krav på faktura, bruker du de kombinerte skjemaene «Begjæring om utlegg og forliksklage kombinert» eller «Kravsmål om utlegg og forliksklage kombinert» som ligger på politiet.no.

Den kombinerte varianten har en fordel. Bestrider skyldneren kravet, går saken automatisk videre til forliksrådet i stedet for å bli hevet (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7). Velger du bare utlegg, og skyldneren bestrider, blir utleggssaken hevet.

Innloggingen heter «Logg inn som part». Er du et selskap, er det styreleder som kan bruke løsningen.

Vedlegg

• kopi av tvangsgrunnlaget (fakturaen, gjeldsbrevet, dommen)
• kopi av varselet du sendte skyldneren
• eventuelt dokumentasjon på at kravet ikke er foreldet
• dokumentasjon for inndrivingskostnader. Ved inkasso gjelder det betalingspåminnelser som er yngre enn seks måneder.

Hvor sender du den?

Begjæringen går til namsfogden der skyldneren bor. Er bostedet ukjent, er det der skyldneren sist bodde eller oppholdt seg. Du kan også sende til distriktet der skyldneren har eiendeler.

Gebyret: 928 kroner

Rettsgebyret er 928 kroner (0,69 R) i 2026. Det betaler du selv om begjæringen trekkes eller avvises. Gebyret kreves inn etterskuddsvis av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, med faktura etter at saken er avsluttet. Du kan kreve beløpet dekket av skyldneren.

To regelsett i 2026

Ny innkrevingslov ble innført fra 1. januar 2026, men de nye reglene om utlegg gjelder foreløpig bare for skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal) som oppfyller bestemte vilkår. Alle andre følger det gamle regelverket som er beskrevet over. Kjenner du ikke igjen fremgangsmåten når du logger inn, kan det skyldes at skyldneren omfattes av det nye regelverket. Sjekk politiet.no før du sender.

Fra 1. januar 2027 skal inkassoforetak og næringsdrivende sende begjæring om utlegg elektronisk i saker som følger det nye regelverket. Privatpersoner er unntatt.

Skal du lage varselet selv?

Politiet.no har skjema og maler for varsel og begjæring gratis, og de er det første du bør se på. Vil du ha en ferdig mal for selve begjæringen, selger Dokumentbutikken en betalt versjon. Se også oversikten over skjemaer for forliksråd og namsfogd.

Står du selv på den andre siden, se tilsvar til forliksklage. Er gjelden så stor at du ikke klarer å betale, kan gjeldsordning være en vei ut. Alle skjemaer samlet finner du i skjemaoversikten.

Vanlige spørsmål

Kan jeg kreve utlegg for en ubetalt faktura uten dom?

Ja, en skriftlig faktura kan være tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f. Du må først ha sendt varsel og gitt skyldneren to uker.

Hva koster begjæring om utlegg?

Rettsgebyret er 928 kroner i 2026. Det faktureres etter at saken er avsluttet, og du kan kreve det dekket av skyldneren.

Hvem sender jeg begjæringen til?

Til namsfogden der skyldneren bor, eller der skyldneren sist bodde. Du kan også velge distriktet der skyldneren har eiendeler.

Hva skjer hvis skyldneren bestrider kravet?

Har du valgt kombinert begjæring, går saken videre til forliksrådet. Ellers heves utleggssaken.

Kan jeg sende begjæringen på papir?

Ja, papirskjema finnes, og privatpersoner er unntatt plikten til å sende elektronisk. Fra 1. januar 2027 gjelder en plikt til elektronisk innsending for inkassoforetak og næringsdrivende i saker etter det nye regelverket.

Kilder

• Politiet: Begjære utlegg (kontrollert 25.10.2026)
• Politiet: Begjære utlegg på grunnlag av faktura eller skriftlig melding (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: Tvangsfullbyrdelsesloven (kontrollert 25.10.2026)
• Skatteetaten: Utlegg og forlik (innlogging) (kontrollert 25.10.2026)
• Domstolene: Rettsgebyr og kostnader (kontrollert 25.10.2026)