Begjære konkurs mot en skyldner: kreditor eller ansatt

Skylder en person eller et selskap deg penger og betaler ikke, kan du begjære konkurs. Begjæringen er en skriftlig henvendelse til tingretten, og du sender den digitalt i Altinn med e-ID eller på papir. To ting avgjør hvor tung veien blir: om du er en vanlig kreditor eller en ansatt med lønnskrav, og om du kan bevise at skyldneren er insolvent. Kreditor må betale 67 250 kroner i sikkerhet. Arbeidstakere slipper det.

Hvilket skjema er ditt?

Skjemaboksen øverst viser to innganger, og du kan ikke bytte mellom dem. Begge går til tingretten, men innholdet og risikoen er ulik.

Alle konkursskjemaene kan siden mai 2025 fylles ut i Altinn og sendes til valgt domstol. Du må ha e-ID, for eksempel BankID. Utenlandske statsborgere uten norsk e-ID bruker papirskjemaet.

Når kan retten åpne konkurs?

Grunnregelen står i konkursloven § 60: er skyldneren insolvent, skal boet tas under konkursbehandling når skyldneren selv eller en fordringshaver (kreditor) begjærer det. Insolvent betyr i praksis at skyldneren ikke kan betale gjelden etter hvert som den forfaller, og at det ikke bare er midlertidig. Er det likevel sannsynlig at eiendeler og inntekter samlet dekker hele gjelden, er skyldneren ikke insolvent (§ 61).

Det er du som begjærer, som må sannsynliggjøre insolvensen. Loven hjelper deg med tre såkalte presumsjoner, det vil si situasjoner der retten legger til grunn at skyldneren er insolvent, med mindre skyldneren beviser noe annet:

• skyldneren erkjenner at han er insolvent eller har stanset betalingene (§ 62)
• utlegg eller arrest siste tre måneder før begjæringen ikke ga full dekning (§ 62)
• et korrekt gjennomført konkursvarsel (§ 63), som forklares under

Har du et utleggsforsøk som endte uten dekning, er det altså ofte et godt utgangspunkt. Les mer om det i artikkelen om begjæring om utlegg.

Konkursvarsel: kjeden som gir presumsjon

Konkursvarselet er en formell oppfordring til å betale, som forkynnes for skyldneren. Forkynnelse betyr at stevnevitne eller lensmann leverer dokumentet på en måte som kan bevises. Presumsjonen etter § 63 gjelder bare hvis skyldneren har lovbestemt regnskapsplikt, eller har hatt det siste året. Det rammer aksjeselskap og andre foretak, men ikke en vanlig privatperson. Mot en privatperson må du bygge på de andre presumsjonene eller bevise insolvensen direkte.

1. Krev betaling. Du må bevislig ha krevd skyldneren for klar og forfalt gjeld. Klar betyr at kravet ikke er tvistet.
2. Vent minst fire uker. Først etter dette kan konkursvarselet forkynnes.
3. Forkynn konkursvarselet. Det gir skyldneren to uker til å betale.
4. Send begjæringen i tide. Den må være kommet inn til retten i løpet av de første to ukene etter at betalingsfristen i varselet gikk ut.

Ansatt som ikke får lønn

Domstolene har egne maler for ansatte. Første trinn er «Krav om betaling», med betalingsfrist på 14 dager. Domstolen anbefaler å sende kravet rekommandert til både arbeidsgiver og styreleder. Neste trinn er «Konkursvarsel fra ansatt», som gir to uker fra forkynnelsen. Varselet sendes hovedstevnevitnet eller lensmannen i kommunen der arbeidsgiveren har hovedkontor, og de sørger for forkynnelsen. Til slutt kommer selve begjæringen.

Loven setter ikke noen bestemt betalingsfrist i kravet. Den krever bare at kravet er fremsatt minst fire uker før konkursvarselet forkynnes, så de 14 dagene i malen er en praktisk frist.

En ansatt med et fortrinnsberettiget krav, for eksempel lønn, slipper å stille sikkerhet og slipper rettsgebyr. Retten kan likevel ilegge et gebyr på 3 R, altså 4 035 kroner, hvis begjæringen er fremsatt for å skade arbeidsgiveren eller mangler saklig grunn. Går arbeidsgiveren konkurs, kan staten dekke deler av lønnen gjennom lønnsgarantiordningen. Den søker du på egen blankett, og den er beskrevet i artikkelen om lønnsgaranti når arbeidsgiver går konkurs.

Hva koster det for kreditor?

Den som begjærer konkurs etter §§ 60 til 63, skal ved innlevering betale inn et beløp tilsvarende maksimalt ansvar for kostnadene ved bobehandlingen (§ 67). Rettsgebyrloven setter det til 50 R. Rettsgebyret (R) er 1 345 kroner i 2026, så sikkerheten er 67 250 kroner. Trekkes begjæringen tilbake eller avvises, beholder retten et gebyr på 1,5 R, altså 2 017 kroner.

Åpnes konkurs, belastes boet et gebyr på 4,35 R (5 850 kroner). Du som begjærer, hefter også for bokostnader som overstiger sikkerheten (§ 73). Det er en reell risiko hvis boet er tomt. Det er også grunnen til at mange kreditorer velger andre veier først, som utleggsforretning eller en avtale om nedbetaling.

Hva skal du legge ved?

Skjemaet for kreditor krever dokumentasjon på at skyldneren er insolvent: betalingsoppfordring, konkursvarsel og eventuell utleggsforretning. Mot et foretak legger du ved firmaattest eller utskrift fra Foretaksregisteret. Fordringen må kunne dokumenteres, for eksempel med faktura, avtale eller dom. Kravet må være klart og forfalt.

Konkurs åpnes ikke etter kreditors begjæring hvis kravet ditt er sikret ved betryggende panterett i skyldnerens eiendeler (§ 64). Da må du først søke dekning i pantet. Eier skyldneren en bolig med pant til din fordel, kan tvangssalg av eiendom være riktig vei i stedet.

Hva skjer etter at du har sendt den?

Retten holder rettsmøte snarest mulig og så vidt mulig innen en uke (§ 70). Skyldneren innkalles med minst to dagers varsel, og er du kreditor, møter du eller prosessfullmektigen din. Før retten har avsagt kjennelse om konkursåpning, kan du trekke begjæringen tilbake (§ 68). Betaler skyldneren i mellomtiden, er saken ofte over. Åpner retten konkurs, oppnevner den en bostyrer, som er en advokat som styrer boet. Alle krav skal da meldes til bostyreren.

Kjennelsen om konkursåpning kan ankes av enhver som rammes. Anken stanser ikke konkursbehandlingen (§ 72). Hvor lang tid hele saken tar etter første rettsmøte, avhenger av boet.

Vurder alternativene først

Konkurs er et tungt og dyrt verktøy for kreditor. Er det snakk om et vanlig pengekrav på en privatperson, er forliksklage, utlegg eller forliksrådet ofte både billigere og mer treffsikkert. Er kravet bestridt, må du få det avklart først. Konkursbegjæring er ikke et egnet middel for å få avgjort en tvist om et krav. Se også oversikten over skjemaene i seksjonen og skjemaregisteret.

Endringer i konkursloven vedtatt 19. juni 2026 (lov nr. 48) er ikke satt i kraft ennå. Sjekk gjeldende lovtekst på Lovdata før du sender, slik at du ikke bygger på utdaterte regler.

Vanlige spørsmål

Hva koster det å begjære konkurs?

Som kreditor må du stille sikkerhet tilsvarende 50 R, i 2026 67 250 kroner. Trekkes eller avvises begjæringen, koster det 2 017 kroner. Ansatte med lønnskrav slipper både sikkerhet og gebyr.

Hvor sender jeg konkursbegjæringen?

Til tingretten. Du kan fylle ut skjemaet i Altinn med e-ID eller sende papirskjema. Velg tingretten i kretsen der skyldneren hører hjemme.

Kan jeg begjære konkurs mot en privatperson?

Ja, når personen er insolvent. Men konkursvarselets presumsjon gjelder bare skyldnere med regnskapsplikt, så du må vise insolvens på andre måter, for eksempel gjennom et mislykket utlegg de siste tre månedene.

Hva hvis jeg er for sen med begjæringen etter konkursvarselet?

Begjæringen må komme inn senest to uker etter at betalingsfristen i varselet gikk ut. Er den for sen, må du ta konkursvarselet på nytt.

Kan jeg trekke begjæringen tilbake?

Ja, så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om konkursåpning. Du kan fortsatt få gebyret på 2 017 kroner.

Kilder

• Lovdata: konkursloven §§ 60 til 73 (kontrollert 25.10.2026)
• Domstolene: Nå kan du sende inn konkurssaker digitalt (kontrollert 25.10.2026)
• Domstolene: Konkursvarsel fra ansatt (kontrollert 25.10.2026)
• Domstolene: Rettsgebyr og kostnader (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: rettsgebyrloven § 17 (kontrollert 25.10.2026)