Forliksråd, namsfogd og gjeldFor næringsdrivende og fagfolk
Oppbud: slik begjærer styret selskapet konkurs
Oppbud er når skyldneren selv begjærer konkurs. For et aksjeselskap sender styret skjemaet til tingretten, digitalt i Altinn eller på papir, med styremøteprotokoll, kreditorliste, eiendelsliste og siste regnskap. Skyldneren stiller ikke sikkerhet.

Innhold i artikkelen
Oppbud betyr at skyldneren selv ber tingretten åpne konkurs. For et aksjeselskap er det styret som beslutter det og leverer begjæringen. Du kan sende den digitalt i Altinn med e-ID eller på papirskjema. Vedleggene er det som tar tid: en styremøteprotokoll der oppbud er besluttet, en liste over kreditorene, en liste over eiendelene og det siste regnskapet. Skyldneren stiller ikke sikkerhet.
Hvem kan begjære oppbud, og når?
Konkursloven § 60 sier at er skyldneren insolvent, skal boet tas under konkursbehandling når skyldneren eller en fordringshaver begjærer det. Insolvent betyr at skyldneren ikke kan oppfylle forpliktelsene etter hvert som de forfaller, og at problemet ikke bare er forbigående. Er det sannsynlig at eiendelene og inntektene samlet dekker gjelden, er selskapet ikke insolvent, og retten kan avvise begjæringen.
Konkursloven pålegger ikke oppbud som sådan. Styrets plikt til å handle kommer fra aksjeloven. Etter § 3-4 skal et aksjeselskap ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Er egenkapitalen lavere enn det som er forsvarlig, skal styret etter § 3-5 straks behandle saken, innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og foreslå tiltak. Finner styret ikke tiltak, eller tiltakene ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå at selskapet oppløses.
«Er skyldneren insolvent, skal vedkommendes bo tas under konkursbehandling når det begjæres av skyldneren eller en fordringshaver.»
Sitter du i et styre og er usikker på om selskapet er insolvent, bør du få en revisor, regnskapsfører eller advokat til å vurdere saken raskt. Hva som kan følge av å vente for lenge, avhenger av saken, og det er ikke noe denne siden kan svare på.
Skjemaet for aksjeselskap, del for del
Domstolenes «Oppbudsbegjæring fra aksjeselskap» samler det retten trenger for å ta stilling til konkursåpning. Papirskjemaet og det digitale skjemaet i Altinn dekker de samme tingene. Oppføringene i skjemaregisteret øverst viser to rader for aksjeselskap, men det er samme skjema.
- Selskapet og de som driver det: navn og organisasjonsnummer, styreleder, regnskapsfører og revisor.
- Driften: om virksomheten er innstilt, og om de ansatte er lovlig sagt opp eller ikke.
- Eiendeler og gjeld: eiendelene med verdi slik de ville blitt solgt i en konkurssituasjon, og gjelden.
- Styrevedtaket: datoen for vedtaket om å begjære oppbud.
Skjemaet avsluttes med at forkynnelse av innkalling og konkursåpning frafalles. Det betyr at selskapet samtykker i at retten kan åpne konkurs uten å forkynne dokumentene først. Det sparer tid, og det er vanlig ved oppbud. Skjemaet signeres av styrelederen eller en prosessfullmektig, altså en advokat som fører saken for selskapet.
Fire vedlegg som må være med
- Kreditoroversikt: alle kreditorer med navn, adresse, hva de har til gode og hvilke sikkerheter de har. Har kreditoren panterett, oppgir du når gjelden og sikkerheten ble stiftet.
- Eiendelsoversikt: alt selskapet eier, med verdi.
- Siste regnskap.
- Styremøteprotokoll der oppbud ble besluttet, signert av alle som møtte.
Konkursloven § 66 krever i tillegg en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysningene er innrettet. Skjemaet krever at du legger ved det som er listet over, så samle dokumentene før du setter deg til å fylle ut.
Protokollen er styrets, ikke styrelederens
Protokollen skal vise at styret har besluttet oppbud, og den signeres av alle som møtte. Styrelederen kan altså ikke bare skrive den selv og sende.
NUF og andre selskapsformer
Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) har et eget skjema, «Oppbudsbegjæring fra NUF». Det finnes som PDF hos domstolene. Bruk det i stedet for aksjeselskapsskjemaet hvis det er NUF-en som går konkurs. Har du et enkeltpersonforetak, er det eieren personlig som er skyldner, og da er det den personlige konkursen det gjelder.
Tre feil som er lette å gjøre
Den første er å sende skjemaet uten protokoll. Skjemaet krever styremøteprotokoll der oppbud ble besluttet, og en begjæring uten den gir retten lite å bygge på. Den andre er å regne selskapets verdier som om det skulle drives videre. Skjemaet ber om salgsverdi i en konkurssituasjon, og den er som regel lavere. Den tredje er å bruke feil skjema. NUF har eget skjema, og en kreditor som vil ha selskapet konkurs, bruker kreditorens begjæring og ikke oppbudsskjemaet.
Husk også at begjæringen kan avvises hvis retten kommer til at selskapet ikke er insolvent. Er du i tvil om selskapet har nok eiendeler til å dekke gjelden, må vurderingen foreligge før du sender.
Digitalt eller papir
Siden mai 2025 kan konkurssaker sendes digitalt i Altinn til den tingretten du velger. Du logger inn med e-ID, for eksempel BankID. Styreleder i et norsk foretak kan bruke sin egen. Utenlandske statsborgere uten norsk e-ID må bruke papirskjema.
Hva koster det?
Skyldneren stiller ikke sikkerhet for å begjære oppbud (konkursloven § 67). Er begjæringen trukket tilbake eller avvist, tar retten et gebyr på 1,5 R, altså 2 017 kroner med rettsgebyret på 1 345 kroner i 2026. Åpner retten konkurs, belastes konkursboet 4,35 R, altså 5 850 kroner. Oppgir en oversikt «0 kroner» i gebyr, stemmer det bare for selve innleveringen.
Hva skjer etter at du har sendt?
Retten holder rettsmøte. Er begjæringen fremsatt av skyldneren, kan retten innkalle ham til møtet, ellers varsles skyldneren med minst to dagers varsel. Du kan trekke begjæringen tilbake så lenge retten ikke har avsagt kjennelse (§ 68). Åpnes konkurs, oppnevner retten en bostyrer, og selskapet overlater styringen av eiendelene til bostyreren. Ansatte kan da søke lønnsgaranti for lønn som ikke er betalt.
Kreditorene kan lese mer om sin side i artikkelen om konkursbegjæring fra kreditor og arbeidstaker. Regnskapet som skal vedlegges, er det siste du har. Om innsending av regnskap generelt kan du lese i artikkelen om årsregnskap. Se også alle skjemaene i seksjonen og skjemaregisteret.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på oppbud og konkursbegjæring?
Ved oppbud er det skyldneren selv som ber om konkurs. Ved konkursbegjæring er det en kreditor eller en ansatt. Reglene i konkursloven § 60 gjelder begge, men skyldneren stiller ikke sikkerhet.
Må styret begjære oppbud?
Konkursloven pålegger ikke oppbud som sådan. Aksjeloven § 3-5 krever at styret straks behandler saken når egenkapitalen er for lav, innkaller generalforsamlingen og foreslår tiltak eller oppløsning.
Hva må jeg legge ved oppbudsbegjæringen?
Kreditorliste med sikkerheter, eiendelsliste, siste regnskap og styremøteprotokoll der oppbud ble besluttet.
Koster det noe å begjære sitt eget selskap konkurs?
Du stiller ingen sikkerhet. Trekkes eller avvises begjæringen, koster det 2 017 kroner. Åpnes konkurs, betaler boet 5 850 kroner.
Finnes det eget skjema for NUF?
Ja, domstolene har en egen oppbudsbegjæring for norskregistrert utenlandsk foretak.
Kilder
- Lovdata: konkursloven §§ 60, 66, 67 og 68 (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: aksjeloven § 3-5 (kontrollert 25.10.2026)
- Domstolene: Oppbudsbegjæring fra aksjeselskap (kontrollert 25.10.2026)
- Domstolene: Nå kan du sende inn konkurssaker digitalt (kontrollert 25.10.2026)
- Domstolene: Rettsgebyr og kostnader (kontrollert 25.10.2026)
