Endre eller stanse utleggstrekk når økonomien din har endret seg
Skylder du skatt og trekkes i lønnen, søker du Skatteetaten om endring med RF-1526, digitalt eller på papir. Du må begrunne og dokumentere at situasjonen din har endret seg. Trekket fortsetter til du har fått beskjed.
Innhold i artikkelen
Har Skatteetaten startet tvangsinnkreving av skatt du skylder, og du trekkes i lønn eller ytelser, kan du søke om å få trekket endret eller stanset hvis den økonomiske situasjonen din har endret seg. Skjemaet heter RF-1526, og du fyller det ut digitalt etter innlogging. Papirvarianten er skjemaet «Opplysninger om inntekt og formue», som lå ved varselet om utleggstrekk. Begge deler må begrunnes og dokumenteres, og trekket gjelder helt til du har fått beskjed om noe annet.
Hva er et utleggstrekk?
Et utleggstrekk betyr at arbeidsgiveren din eller Nav trekker en del av lønnen eller ytelsen din før du får den utbetalt, og sender pengene til den som krever dem inn. Det skjer når et krav ikke er betalt og innkrevingen er satt i gang med tvang. Mange møter det først som et brev om at trekket starter, eller som en lønnsslipp som plutselig er blitt mye mindre.
Trekket skal ikke ta alt. Det er satt av et beløp du skal ha igjen til å leve av, den såkalte livsoppholdssatsen. Er det beregnet ut fra gammel informasjon, eller har du fått nye utgifter, kan trekket bli for høyt. Da er det RF-1526 du bruker.
Skjemaet gjelder bare skatte- og avgiftskrav
RF-1526 brukes når det er Skatteetaten som krever inn pengene. Trekkes du for andre krav, for eksempel en forbrukergjeld som en kreditor har fått utlegg for, er det ikke dette skjemaet som gjelder. Se i så fall begjæring om utlegg for å forstå hvordan slike saker kommer i gang. Står det Nav som kreditor, har Nav et eget skjema for klage på utleggstrekk, i registeret under nummeret RF-1370. Les brevet du har fått, så ser du hvem som krever inn.
Når kan du søke?
Skatteetaten skriver at du kan søke «hvis den økonomiske situasjonen har endret seg» etter at tvangsinnkrevingen er startet. Det er ikke definert mer presist, men det som gjerne er grunnlag for en ny vurdering, er:
- Inntekten din er gått ned, for eksempel fordi du er blitt permittert, har gått over til lavere stilling eller er blitt syk.
- Du har fått flere å forsørge, for eksempel et barn eller en samboer uten inntekt.
- Boutgiftene dine er blitt høyere, eller du har flyttet.
- Du mener trekket er regnet ut feil i utgangspunktet.
Det finnes ingen egen søknadsfrist og ikke noe gebyr i Skatteetatens veiledning til skjemaet. Behandlingstid oppgir de ikke. Da er det lurt å sende søknaden så snart situasjonen har endret seg, for trekket fortsetter i mellomtiden.
Slik fyller du ut og sender RF-1526
- Gå til skjemaet hos Skatteetaten (knappen øverst på siden) og logg inn. Skjemaet ligger i Altinn.
- Skriv hvorfor du mener trekket er for høyt. Vær konkret: hva som har endret seg, og fra hvilken dato.
- Legg ved dokumentasjon. Skatteetaten krever at «relevante opplysninger» dokumenteres, og en påstand uten papirer er svak.
- Send inn og ta vare på kvitteringen.
Skal du søke på vegne av en annen person eller virksomhet, må du ha tilgang i Altinn. Skatteetaten oppgir at du trenger enten rollen «Begrenset signeringsrett» eller tilgangspakken «Innkreving». Får du ikke tilgang, kan du kontakte Altinn brukerservice. Har du ikke elektronisk ID, finner du andre veier i guiden søknader uten BankID.
Papirvarianten
Du kan også søke på papir. Skatteetaten sier at du da bruker skjemaet «Opplysninger om inntekt og formue», som du fikk sammen med varselet om utleggstrekk. Har du ikke fått det eller har mistet det, kan du laste det ned som PDF fra skjemasiden. Husk at opplysningene skal dokumenteres, og at vedleggene må ligge med i konvolutten. Papirskjemaet sender du til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo.
Dette må du dokumentere
Skatteetaten lister ikke opp hvilke vedlegg som kreves, men saken din blir vurdert på nytt ut fra inntekten og utgiftene dine. Det du bør ha klart, avhenger av hva som har endret seg:
| Det som har endret seg | Dokumentasjon som er naturlig å legge ved |
|---|---|
| Lavere inntekt | Nye lønnsslipper, vedtak fra Nav, permitteringsvarsel eller ny arbeidsavtale |
| Flere å forsørge | Fødselsattest eller annen dokumentasjon på at barnet bor hos deg, og beløp du betaler eller mottar i bidrag |
| Høyere boutgifter | Husleiekontrakt, oppgjør fra borettslaget eller bankens betalingsoversikt |
| Trekket regnet feil | Kopi av varselet med trekkberegningen og tall som viser hva som er riktig |
Tabellen er et eksempel på hva som gjør saken lett å vurdere, ikke en liste Skatteetaten har laget.
Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026
Hva du skal ha igjen å leve av, er fastsatt i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning. Nye satser gjelder fra 1. juli 2026, så beløp du har sett i eldre artikler eller i gamle brev, kan være feil. Satsene per måned:
| Situasjon | Per måned |
|---|---|
| Enslig skyldner | 11 388 kroner |
| Gift eller samboende skyldner | 9 644 kroner |
| Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer | 19 288 kroner |
| Tillegg per barn, under 6 år | 3 645 kroner |
| Tillegg per barn, 6 til 10 år | 4 835 kroner |
| Tillegg per barn, 11 til 14 år | 6 102 kroner |
| Tillegg per barn, 15 år og over | 7 020 kroner |
Satsene skal dekke alminnelige forbruksutgifter, blant annet kollektivtransport. Boligutgifter kommer i tillegg til satsen. Som boligutgifter regnes husleie, boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, felleskostnader og nødvendige utgifter til selve boligen.
Strøm og innboforsikring er ikke boutgift
Forskriften sier uttrykkelig at elektrisitet, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boligutgifter. De skal dekkes av selve satsen. Regner du med strømregningen som en ekstra boutgift når du ber om lavere trekk, vil den ikke bli tatt med i beregningen.
Barnetillegget dekker ikke barnets andel av boligutgiftene og heller ikke barnepass som barnehage og skolefritidsordning. Er det fire eller flere personer i husstanden, gjøres det et fradrag på 20 prosent i tillegget for de yngste barna, fra og med person nummer fire.
Tenk deg en enslig person med ett barn på åtte år. Satsen er da 11 388 kroner pluss 4 835 kroner, til sammen 16 223 kroner i måneden, og husleien kommer på toppen. Dette er bare et regneeksempel for å vise hvordan satsene settes sammen. Hva Skatteetaten kommer fram til i din sak, avhenger av hele inntekts- og utgiftsbildet.
Hva skjer etter at du har sendt inn?
Skatteetaten skriver at de vurderer størrelsen på trekket på nytt når de har mottatt utfylt skjema. Ser de at trekket er for høyt, sender de arbeidsgiveren eller Nav beskjed om et nytt og lavere trekk. Poenget er at arbeidsgiver eller Nav ikke kan trekke deg mindre før Skatteetaten har gitt beskjed om det. Du kan altså ikke bare be arbeidsgiveren om å trekke mindre. Trekket skal fortsette som før til den nye beskjeden kommer.
Husk også at et lavere trekk har en pris. Skatteetaten påpeker at det vil forlenge nedbetalingstiden. Beregnes det forsinkelsesrenter på kravet, kan også det forlenge tiden. Du betaler altså mindre i måneden, men er lenger i gjeld.
Hvis du er uenig i svaret
Får du avslag, eller mener du at trekket fortsatt er for høyt, kan du ta det opp på nytt med mer dokumentasjon. Er du i tvil om hvilken klagevei som gjelder i din sak, ta kontakt med Skatteetaten eller en rådgiver. Regelverket for utleggstrekk er ikke likt i hele landet i 2026, fordi det nye regelverket for tvangsfullbyrdelse bare gjelder for skyldnere i enkelte fylker, og klagereglene kan derfor være ulike. Det er ikke noe du trenger å løse selv: skriv i brevet hva du er uenig i, så får du svar om hvordan du går videre.
Når trekket ikke er nok å justere
Noen ganger er ikke løsningen et lavere trekk, men å ta tak i hele gjelden. Hos Nav kan du få gratis hjelp av en økonomi- og gjeldsrådgiver, se gjeldsrådgivning hos Nav. Er gjelden varig uoverkommelig, kan gjeldsordning være aktuelt. Mangler du penger til det aller nødvendigste akkurat nå, finnes økonomisk sosialhjelp. Vil du få oversikt over hva du skylder, kan du bruke Gjeldsregisteret og malen for gjeldsoversikt. Flere skjemaer i temaet finner du i oversikten over forliksråd, namsfogd og gjeld.
Vanlige spørsmål
Kan jeg få stanset et utleggstrekk helt?
Skjemaet gjelder «endring eller stans», og Skatteetaten sier at du kan søke om å få trekket stanset hvis den økonomiske situasjonen har endret seg. Om det blir innvilget, avhenger av dokumentasjonen og av hva Skatteetaten kommer fram til.
Koster det noe å søke om endring av utleggstrekk?
Skatteetatens side om RF-1526 nevner ingen avgift for å sende inn søknaden.
Kan arbeidsgiveren min trekke mindre på eget initiativ?
Nei. Arbeidsgiver eller Nav kan ikke trekke mindre før Skatteetaten har gitt beskjed om det.
Er strømregningen en boutgift ved utleggstrekk?
Nei. Forskriften om livsoppholdssatser sier at elektrisitet, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boligutgifter.
Hvor mye skal jeg ha igjen å leve av som enslig?
Satsen for enslig skyldner er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, pluss boligutgifter og eventuelle barnetillegg.
Hvorfor blir nedbetalingstiden lengre hvis trekket settes ned?
Fordi du betaler mindre hver måned mens kravet står like høyt. Skatteetaten påpeker også at forsinkelsesrenter kan forlenge tiden.
Kilder
- Skatteetaten: RF-1526 Søke om endring av trekk i inntekt for skatte- og avgiftskrav (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: Forskrift om endring i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2026-06-24-1259) (kontrollert 25.10.2026)
- Nav: Trenger rådgivning om økonomi og gjeld (kontrollert 25.10.2026)
