Tinglyse en rettighet i naboens eiendom: veirett, brønn og servitutter
Rettigheter som veirett og vannledning over naboens grunn tinglyses med en erklæring om rettighet, signert av eieren som gir rettigheten. Kartverkets skjema er ikke påbudt. Du sender det i posten i to eksemplarer, og gebyret er 545 kroner i 2026.
Innhold i artikkelen
Har du avtalt veirett, rett til å legge vannledning eller en annen bruksrett over naboens eiendom, bør rettigheten tinglyses. Da blir den stående i grunnboken og følger eiendommen også når naboen selger. Kartverkets skjema heter «Erklæring om rettighet i fast eiendom», men du er ikke pliktig til å bruke det: en annen skriftlig avtale kan også tinglyses. Som privatperson skriver du ut, signerer for hånd og sender det i posten i to eksemplarer til Kartverket Tinglysing, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss. Gebyret er 545 kroner i 2026. Knappene øverst på siden fører til skjemaet.
Hva er en servitutt?
En servitutt er en varig rett til å bruke, eller et krav om å slippe at noen bruker, en annen persons faste eiendom. Kartverket nevner blant annet:
- veirett
- bruksrett til parkeringsplass
- rett til båtfeste
- rett til vann- eller kloakkledning over naboens grunn
- borett
- forkjøpsrett
- salgs- og pantsettelsesforbud
En brønn er et typisk tilfelle: ligger vannkilden på naboens tomt, og du vil sikre retten til å hente og lede vann, kan det avtales og tinglyses. Hvor langt retten rekker, avhenger av hva dere skriver i avtalen. Les også artikkelen om sletting av pant og heftelser hvis en gammel rettighet skal bort.
Skjemaet er valgfritt
Kartverket skriver at det ikke er et krav at du bruker deres skjema. Har dere en egen skriftlig avtale, kan den tinglyses direkte. Skjemaet er likevel praktisk fordi det spør etter det Kartverket trenger. Er avtalen mer omfattende, for eksempel med økonomiske vilkår, kan du bruke skjemaet til selve rettigheten og skrive de øvrige avtalene i punkt 5.
Punkt 5 tinglyses ikke som rettighet
Under «andre avtaler» kan du skrive ikke-tinglysbare avtaler, for eksempel økonomiske. Kartverket tar ikke stilling til dem.
Slik fyller du ut
- Avgiver: Eieren av eiendommen som gir fra seg rettigheten, altså den som står som eier i grunnboken. Veiretten føres på eiendommen der veien fysisk ligger.
- Rettighetshaver: Du velger mellom to alternativer. A: rettigheten følger en eiendom, uavhengig av hvem som eier. Det er det vanlige for veirett, og du oppgir gårds- og bruksnummer for eiendommen som får rettigheten. B: rettigheten er personlig, for eksempel forkjøpsrett eller borett, og du oppgir navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer.
- Beskrivelse: Skriv kort hva rettigheten går ut på. Du kan legge ved kart eller skisse.
- Signatur: Eieren som gir rettigheten, skriver under og gjentar navnet med blokkbokstaver. Det er ikke nødvendig med vitner.
Skal rettigheten være eksklusiv og gjelde i mer enn ti år, kan det kreves oppmåling. Ta kontakt med kommunen om det. Se også fradeling og oppmåling.
Veirett eller personlig rett: hvilket alternativ?
Valget mellom alternativ A og B er det som oftest skaper tvil, og det avgjør hvem rettigheten tilhører.
| Alternativ A | Alternativ B | |
|---|---|---|
| Hvem får retten | En eiendom, uavhengig av hvem som eier den | En bestemt person eller et foretak |
| Hva du oppgir | Gårds- og bruksnummer for eiendommen som får rettigheten | Navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer |
| Typiske eksempler | Veirett, vann- og kloakkledning, parkeringsplass som hører til en bolig | Forkjøpsrett, borett |
Tenk deg at du eier huset nedenfor og må kjøre over naboens tomt for å komme fram. Da er det huset som trenger veien, ikke deg personlig. Selger du, skal kjøperen få samme rett. Det er alternativ A. Bor en bestemt person i et hus mot en avtalt ordning, er det oftere en personlig rett.
Dette bør avtalen si
Kartverket tinglyser det dere skriver, men tar ikke stilling til om det er klokt formulert. Beskrivelsen er der konflikter oppstår år senere, så den bør være presis. Skriv hva retten gjelder (kjøring, gange, ledning), hvor den ligger og hvem som kan bruke den. Legg gjerne ved et kart eller en skisse, siden skjemaet åpner for det. Vil dere avtale vedlikehold og kostnader, er punkt 5 stedet, men husk at slike avtaler ikke tinglyses som rettighet.
Hvis det går galt
Dokumenter med feil sendes i retur fra Kartverket, og du kan rette og sende på nytt. Kartverket kan ikke forhåndsgodkjenne dokumenter, så det er viktig å sjekke at riktig eiendom er oppgitt og at eieren i grunnboken er den som har signert. Er rettigheten ikke lenger aktuell, fjernes den med de reglene som står i artikkelen om sletting.
Sende inn og betale
Skjemaet sendes i to eksemplarer, enten to originaler eller en original og en kopi, til adressen over. Elektronisk tinglysing er bare for profesjonelle med avtale, så privatpersoner kan ikke tinglyse på nett. Gebyret er 545 kroner per erklæring om rett, det samme som for pantedokument og skjøte.
Hvor ser du rettigheten?
En tinglyst rettighet forsvinner ikke ved salg av eiendommen som gir den, og den trenger ikke gjentas i skjøtet. Men den vises på grunnboksbladet til eiendommen som gir rettigheten. Har du veirett over naboen, må du altså sjekke naboens blad, ikke ditt eget.
Er du arving?
Arvinger etter privat skifte kan ikke tinglyse før hjemmelen er overført til dem. Se privat skifte av dødsbo. Alle skjemaene i temaet finner du på oversiktssiden og i skjemaregisteret.
Vanlige spørsmål
Må jeg bruke Kartverkets skjema?
Nei. Rettigheter kan tinglyses på annen skriftlig avtale, men skjemaet gjør det enklere å få med det Kartverket trenger.
Hvem skal skrive under?
Eieren av eiendommen som gir fra seg rettigheten. Vitner er ikke nødvendig.
Hva koster det?
545 kroner per erklæring om rett i 2026.
Kan jeg sende det på e-post?
Nei. Det sendes i posten i to eksemplarer.
Hvor finner jeg veiretten min i grunnboken?
På grunnboksbladet til eiendommen som gir rettigheten, altså naboens.
Kilder
- Kartverket: Erklæring om rettighet i fast eiendom (kontrollert 25.10.2026)
- Kartverket: Tinglysingsgebyr (kontrollert 25.10.2026)
