Slette pant og andre heftelser fra grunnboken

For å fjerne et pant eller en annen heftelse fra grunnboken må den som har rettigheten, be om det. Det gjør vedkommende i et brev til Kartverket med original underskrift, i to eksemplarer. Kartverket har ikke noe påbudt skjema for dette. Er heftelsen åpenbart opphørt, finnes det et digitalt skjema, men det gjelder bare noen få typer. Å slette fra grunnboken er gratis. Knappene øverst på siden viser begge veiene.

Først: hva er en heftelse?

En heftelse er en rettighet andre har i eiendommen din, og som er ført inn i grunnboken, det offentlige registeret over hvem som eier og har rettigheter i fast eiendom. Den vanligste er pant: banken har pant i boligen din som sikkerhet for lånet. Andre eksempler er utleggspant, veirett, bruksrett og forkjøpsrett. Se artikkelen om rettigheter og servitutter.

Selv om du har nedbetalt lånet, står pantet i grunnboken til noen ber om at det slettes. Det er noe du ordner når du skal selge, når du skal ta nytt lån, eller bare vil ha ryddig grunnbok. Finn først dokumentet i grunnboksbladet for eiendommen. Der står dokumenttype og dokumentnummer, for eksempel 2020/1234-1/200. Du trenger det i begjæringen.

Hovedregelen: rettighetshaver signerer

Hvem som kan be om sletting, avhenger av hvem som eier rettigheten. Det er rettighetshaveren, eller den som kan opptre på vegne av vedkommende. Er det pant, er det panthaveren, ofte banken. Har du innfridd et banklån, ber du banken sende sletting, som Kartverket kaller nedkvittering. Det er også gratis.

Begjæringen skrives som et brev. Den må inneholde:

• dokumenttype og dokumentnummer
• kommunenavn og gårdsnummer/bruksnummer, eventuelt feste- eller seksjonsnummer. For en borettslagsandel oppgir du borettslagets navn, organisasjonsnummer og andelsnummer
• rettighetshavers fødselsnummer (privatperson) eller organisasjonsnummer (foretak)
• original underskrift fra rettighetshaver

Brevet sendes i to eksemplarer: en original og en kopi, eller to originaler. «Kopi av underskriften blir ikke godtatt», og begjæringen kan ikke sendes på e-post eller faks. Et alternativ er at rettighetshaver skriver en påtegning direkte på det tinglyste dokumentet. Skal du slette en obligasjon, må du i de fleste tilfeller sende inn originalobligasjonen.

Fast eiendom sendes til Kartverket Tinglysing, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss. For borettslagsandeler er adressen Kartverket Ullensvang, Postboks 200, 5788 Kinsarvik.

Delvis sletting: pantefråfall

Har banken pant i flere eiendommer, og du vil selge én av dem, trenger du ikke slette hele pantet. Panthaveren sender da krav om delvis sletting, som tydelig angir hvilke eiendommer pantet frafalles i og hvilke som består. Dette kalles pantefråfall. Det er signert av panthaver og koster heller ikke noe.

Det digitale skjemaet for åpenbart opphørte heftelser

Kartverket har et digitalt skjema, «Slette åpenbart opphørt heftelse». Du logger inn med ID-porten, velger dokumenttype og dokumentnummer, og saksbehandler vurderer saken. Du kan legge ved inntil tre vedlegg (pdf, jpg eller png, maks 10 MB hver). Ikke send fødselsnummer.

Skjemaet kan bare brukes for tre typer heftelser:

For alle andre heftelser må du bruke slettebegjæringen i posten. Grunnlaget er tinglysingsloven § 31:

«Når virkningen av tinglysingen er falt bort, skal registerføreren av eget tiltak slette heftelsen. Det samme gjelder når den åpenbart er opphørt.»

Når rettighetshaver er død, ukjent eller uenig

• Død: Arvingene representerer normalt avdøde. Send skifteattest og slettemelding signert av arvingene. Er rettigheten personlig og ikke arvelig, kan Kartverket slette den som åpenbart opphørt uten arvingenes samtykke.
• Ukjent: Sletting etter kunngjøring er mulig når dokumentet har vært tinglyst i minst 20 år.
• Uenig: Nekter rettighetshaver å skrive under, må uenigheten avklares i forliksrådet eller domstolen. Deretter tinglyses rettsavgjørelsen.

Det finnes også tidsregler. Er et dokument tinglyst for mer enn 30 år siden, eller er det tidsbegrenset uten forlengelse, kan Kartverket slette det av eget tiltak. Forkjøpsretter og andre løsningsretter som er tinglyst for mer enn 25 år siden, kan i mange tilfeller slettes uten rettighetshavers underskrift. Det følger av en lovbestemmelse fra 1. juli 2015. Er du i tvil om hvilken vei som gjelder for deg, kan du ta kontakt med Kartverket.

Slik gjør du det, steg for steg

1. Finn dokumentet i grunnboksbladet og noter dokumentnummeret.
2. Avgjør hvem som er rettighetshaver, og om heftelsen er en av de tre som kan slettes digitalt.
3. Kan den det, bruk det digitale skjemaet. Ellers ber du rettighetshaver signere et brev i to eksemplarer.
4. Send brevet i posten til riktig adresse.

Skal du ta nytt lån med pant i boligen, er neste steg pantedokumentet. Har du kjøpt eller solgt bolig, finner du helheten i guiden om å kjøpe bolig og artikkelen om skjøte. Flere skjemaer om grunnboken finner du på oversiktssiden.

Vanlige spørsmål

Koster det noe å slette et pant?

Nei. Kartverket oppgir at det ikke koster noe å slette fra grunnboken. Det gjelder også pantefråfall og nedkvittering.

Finnes det et skjema for sletting?

Det er ikke påbudt å bruke noe skjema. Du sender et brev med original underskrift fra rettighetshaver. Det digitale sletteskjemaet gjelder bare for bestemte heftelser som er åpenbart opphørt.

Kan jeg sende slettebegjæringen på e-post?

Nei. Begjæringen kan ikke sendes på e-post eller faks, og kopi av underskriften godtas ikke.

Hva gjør jeg hvis banken er nedlagt eller rettighetshaver er ukjent?

Er dokumentet tinglyst for minst 20 år siden, kan det slettes etter kunngjøring. Er heftelsen over 30 år, kan Kartverket slette den av eget tiltak.

Hvem må signere når rettighetshaver er død?

Normalt arvingene, og du sender skifteattesten sammen med slettemeldingen.

Kilder

• Kartverket: Hvordan slette fra grunnboken (kontrollert 25.10.2026)
• Kartverket: Slette åpenbart opphørt heftelse (kontrollert 25.10.2026)
• Kartverket: Tinglysingsgebyr (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: tinglysingsloven § 31 (kontrollert 25.10.2026)