Engangsstønad ved fødsel eller adopsjon: hvem får den, og hvordan søker du?

Engangsstønad er en sum som utbetales én gang når du får eller adopterer barn, og som er til deg som ikke har rett til foreldrepenger. Beløpet er 92 648 kroner per barn. Du søker hos Nav med skjemaet «Søknad om engangsstønad ved fødsel», NAV 14-05.07. Fristen er senest seks måneder etter at barnet er født eller adoptert. Passerer du den, mister du som hovedregel retten.

Hvem har rett til engangsstønad?

Mange tror engangsstønad bare er for studenter. Det stemmer ikke helt. Det som avgjør, er om du har rett til foreldrepenger. Har du ikke det, kan du ha rett til engangsstønad, så lenge du oppfyller vilkårene i folketrygdloven § 14-17. Nav oppgir disse hovedgruppene:

• Kvinner som føder barn og ikke har rett til foreldrepenger.
• Kvinner eller menn som adopterer barn under 15 år og ikke har rett til foreldrepenger. En mann som adopterer alene, kan også ha rett.
• Far eller annen omsorgsperson i særlige tilfeller, for eksempel hvis mor dør eller far har foreldreansvaret alene.

I tillegg må du ha vært medlem av folketrygden i minst tolv sammenhengende måneder rett før termin eller før du overtar omsorgen for barnet. Er du nyankommet til Norge, kan du altså komme til kort på medlemskapet selv om du ikke har noen inntekt å vise til.

Du har ikke rett til engangsstønad hvis du adopterer ektefellens barn, eller hvis barnet du adopterer er over 15 år.

Foreldrepenger eller engangsstønad?

For å ha rett til foreldrepenger må du ha hatt inntekt i minst seks av de ti siste månedene før uttaket, og inntekten må være på minst en halv grunnbeløp i året. Du kan lese mer om dette i artikkelen om søknad om foreldrepenger. Har du ikke opptjent rett, er engangsstønaden som regel det du kan søke om.

Den siste raden er verdt å tenke på. Fordi engangsstønaden ikke teller som inntekt, bygger den heller ikke opp rettigheter til ytelser som dagpenger. Får mor engangsstønad, har heller ikke far eller medmor fedrekvote.

Hvor mye får du?

Engangsstønaden er 92 648 kroner per barn for fødsler og adopsjoner fra 1. januar 2023. Får du tvillinger, får du stønad for hvert barn. Beløpet utbetales uten skattetrekk. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslått et annet beløp fra 1. juli 2027, men det er et forslag som Stortinget ikke har vedtatt. Det som gjelder i dag, er 92 648 kroner.

Alle levendefødte barn gir rett til stønad, også barn som er født før uke 22. Er barnet dødfødt, får du stønad hvis fødselen skjedde i svangerskapsuke 22 eller senere. Dødfødsel før uke 22 gir ikke rett.

Slik søker du, og når

Du kan søke digitalt uten å logge inn med BankID, eller du kan sende skjemaet på papir. Knappene øverst på siden fører til begge. Papirsøknaden fyller du ut i Navs skjemaløsning, som lager en førsteside du skriver ut og sender inn sammen med vedleggene.

1. Vent til riktig tidspunkt. Som mor kan du søke fra svangerskapsuke 22. Som far eller medmor søker du når datoen for foreldreansvar eller omsorgsovertakelse er kjent. Ved adopsjon kan du søke når datoen for omsorgsovertakelsen foreligger.
2. Fyll ut søknaden. Du oppgir opplysninger om deg selv, barnet (eller termin) og bosted og medlemskap i Norge.
3. Legg ved dokumentasjon. Se listen under.
4. Send og vent. Nav oppgir at behandlingstiden for en vanlig søknad er åtte uker. Internasjonale søknader tar lenger tid, opptil tre måneder.

Vedlegg du trenger

• Fødsel i Norge: terminbekreftelse fra jordmor eller lege, datert uke 22 eller senere.
• Adopsjon: bekreftelse på datoen for omsorgsovertakelse og eventuelt adopsjonsbevilling.
• Barn født i utlandet: fødselsattest.

Fristen på seks måneder

Hovedregelen står i folketrygdloven § 22-13: Du må kreve ytelsen innen seks måneder etter at du tidligst kunne ha satt fram kravet. For engangsstønad betyr det i praksis seks måneder etter at barnet er født eller adoptert.

Hva skjer etterpå?

Innvilger Nav søknaden, utbetales stønaden vanligvis cirka en uke senere. Får du avslag, eller mener du beløpet er feil, kan du klage. Fristen og framgangsmåten står i artikkelen om klage på vedtak fra Nav. Nav oppgir at klagebehandlingen hos Nav-enheten tar rundt 15 uker, og at klageinstansen bruker omtrent tre måneder hvis saken går videre.

Husk også de andre meldingene som hører til når barnet er født: barnets navn og farskap, kontantstøtte og barnetrygd. Du finner dem i artiklene om barnets navn og farskap, barnetrygd og kontantstøtte. Du finner flere Nav-skjemaer i oversikten over skjemaer fra Nav, og alle skjemaene samlet under skjemaoversikten.

Vanlige spørsmål

Hvor stor er engangsstønaden?

92 648 kroner per barn for fødsler og adopsjoner fra 1. januar 2023. Beløpet er skattefritt.

Kan jeg få engangsstønad og foreldrepenger samtidig?

Nei. Engangsstønad er for deg som ikke har rett til foreldrepenger. Har du rett til foreldrepenger i en periode, er det foreldrepengene som gjelder.

Hva om jeg søker for sent?

Søker du mer enn seks måneder etter fødselen eller adopsjonen, mister du som hovedregel retten til stønaden. Send derfor søknaden i god tid.

Får jeg engangsstønad hvis jeg adopterer ektefellens barn?

Nei. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad, og det gjør heller ikke adopsjon av barn over 15 år.

Må jeg betale skatt av engangsstønad?

Nei, Nav trekker ikke skatt, og du får ikke feriepenger.

Kilder

• Nav: Engangsstønad (kontrollert 25.10.2026)
• Folketrygdloven § 14-17 om engangsstønad (kontrollert 25.10.2026)
• Folketrygdloven § 22-13 om framsetting av krav (kontrollert 25.10.2026)
• Nav: Foreldrepenger (kontrollert 25.10.2026)