Vil du endre prosjektet etter at du har fått byggetillatelse?
Endringer i et prosjekt som allerede har tillatelse, søker du om til kommunen med DiBKs skjema 5168. Er saken enkel, skal kommunen svare innen tre uker. Små avvik kan i noen tilfeller tas med i søknaden om ferdigattest.
Innhold i artikkelen
Har du fått tillatelse til å bygge, og vil nå flytte et vindu, gjøre tilbygget større eller bytte bruk på et rom, er hovedregelen at du søker om endring før du bygger det annerledes. Skjemaet heter «Søknad om endring av gitt tillatelse» og har nummer 5168 hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Du sender det til kommunen der tiltaket ligger, digitalt eller på papir. Er saken enkel, har kommunen tre uker på seg.
Hva skjemaet er for
Skjema 5168 viser til plan- og bygningsloven § 20-2, som handler om søknadspliktige tiltak som har fått tillatelse. Tenk deg at du har fått rammetillatelse eller tillatelse til et tilbygg på 30 kvadratmeter, men oppdager at tomten gjør det smartere å flytte det to meter. Da er det en endring av tillatelsen, og den må kommunen si ja til. Skjemaet brukes uansett om endringen gjelder areal, plassering, formål eller bruk, eller om du trenger en dispensasjon du ikke hadde i utgangspunktet.
Skjemaet erstatter ikke den første søknaden. Det bygger på den. Hvilken tillatelse du har fra før, ser du av vedtaket fra kommunen. Står du uten og lurer på hvilket skjema som var riktig i første omgang, finner du det i artikkelen om byggesøknad.
Slik er skjemaet bygget opp
DiBKs skjema utgitt 1. januar 2016 ber om følgende, i grove trekk:
- Opplysninger om eiendommen, tiltakshaver og ansvarlig søker.
- Et spørsmål om endringen berører arbeidsplasser. Hvis den gjør det, må du innhente nytt samtykke fra Arbeidstilsynet (byggblankett 5177) før du kan få igangsettingstillatelse.
- En beskrivelse av endringene. Her skal du blant annet ta med dispensasjoner, endringer i areal, plassering, formål og bruk.
- En vedleggsliste, som viser hva du sender med.
- Underskrift.
Av vedlegg nevner skjemaet blant annet skjema 5175 om ytre rammer, dispensasjonssøknad, nabovarsling, situasjonsplan, tegninger, erklæring om ansvarsrett, gjennomføringsplan, boligspesifikasjon, uttalelser fra andre myndigheter og rekvisisjon av oppmålingsforretning. Du legger bare ved det som er endret eller berørt av endringen. Har du nye ansvarlige foretak, trenger du erklæring om ansvarsrett fra dem, se ansvarsrett og selvbygger.
Skjemaet signeres av ansvarlig søker når tiltaket krever ansvarlige foretak (plan- og bygningsloven § 20-1 og § 20-3), eller av tiltakshaver selv når det er et mindre tiltak etter § 20-4. Tiltakshaver er den som bygger for egen regning, altså vanligvis deg.
Tre uker, og tillatelse regnes som gitt
Den viktigste regelen står i plan- og bygningsloven § 21-7. Kommunen skal avgjøre en søknad om endring innen tre uker hvis den oppfyller tre vilkår:
- Endringen er i samsvar med regelverket, for eksempel planer og byggeregler.
- Ingen naboer har kommet med merknader.
- Du trenger ikke tillatelse eller uttalelse fra andre myndigheter.
«Har ikke kommunen avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt.»
Fristen er altså ikke bare en målsetting. Oppfyller saken vilkårene og kommunen ikke svarer, regnes endringen som godkjent. Det er likevel lurt å be om en skriftlig bekreftelse fra kommunen før du bygger videre, og du må selv kunne vise at vilkårene var oppfylt. Er endringen mer krevende, for eksempel fordi en nabo protesterer eller Statens vegvesen må uttale seg, gjelder ikke tre ukers fristen. Da gjelder de vanlige fristene for byggesaker, som for en ny tillatelse er tolv uker etter at søknaden er fullstendig.
Nabovarsel ved endring
Nabovarsel er en egen sak. Berører endringen naboer, for eksempel ved at huset flyttes nærmere grensen eller blir høyere, vil du normalt måtte varsle på nytt. Fristen for naboens merknader er minst to uker, jf. plan- og bygningsloven § 21-3. Det gjør at tre ukers fristen i praksis er knapp hvis du ikke har varslet i forkant. Mer om hvordan du varsler og kvitterer, står i artikkelen om nabovarsel.
Ikke begynn på det endrede arbeidet først
Det er fristen som utløper, ikke innsendingen, som gjør at tillatelsen regnes som gitt, ikke at du har sendt søknaden. Bygger du det endrede før svaret kommer og før fristen er ute, bygger du uten tillatelse til akkurat den delen. Det er en risiko du selv bærer.
Små avvik: ferdigattesten i stedet
Ikke alle justeringer trenger egen søknad. Byggesaksforskriften (SAK10) § 8-1 åpner for at mindre justeringer kan meldes inn senest sammen med søknaden om ferdigattest, ved at du leverer oppdatert situasjonsplan eller oppdaterte tegninger med den endelige plasseringen. Hvor grensen mellom «må søke» og «kan melde til slutt» går, er et skjønn, og lovteksten gir ikke et mål du kan regne etter. Vesentlige endringer i areal, høyde, plassering eller bruk bør du søke om i forkant. Er du i tvil, ring kommunens byggesaksavdeling før du bygger. Ferdigattesten og hva kommunen krever da, er beskrevet i artikkelen om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse.
Tillatelsen har sin egen utløpsdato
En endringssøknad forlenger ikke tillatelsen. Etter plan- og bygningsloven § 21-9 bortfaller en tillatelse hvis tiltaket ikke er satt i gang innen tre år, eller hvis arbeidet har ligget stille i mer enn to år. Tillatelsen kan ikke forlenges, så da må du søke på nytt. Venter du lenge med å endre, kan du altså ende opp med en endringssøknad til en tillatelse som ikke lenger gjelder.
Hva koster det, og hva skjer etterpå?
Det finnes ingen fast statlig pris. Gebyret fastsettes av kommunestyret i den enkelte kommune (plan- og bygningsloven § 33-1), og du finner satsene på kommunens nettsider. Får du endringen godkjent, får du et nytt vedtak. Er du uenig i svaret fra kommunen, kan du klage innen tre uker etter at du har fått vedtaket. Se også oversikten over klagefrister. Når alt er bygget, avslutter du saken med ferdigattest.
Hele rekken fra tomt til ferdig hus, og hvilke skjemaer som hører til hvert trinn, finner du under byggesak og bolig, eller i den samlede skjemaoversikten.
Vanlige spørsmål
Hvilket skjema bruker jeg for å endre en byggetillatelse?
Skjema 5168, «Søknad om endring av gitt tillatelse», fra DiBK. Du sender det til kommunen der tiltaket ligger, enten digitalt eller på papir.
Hvor lang tid har kommunen på å behandle en endringssøknad?
Tre uker i enkle saker som er i samsvar med regelverket, uten nabomerknader og uten behov for andre myndigheters samtykke. I øvrige saker gjelder de vanlige fristene for byggesaker.
Må jeg søke om endring hvis jeg flytter huset litt?
Ofte ja, særlig hvis plasseringen påvirker avstand til nabogrense eller regulering. Mindre justeringer kan i noen tilfeller meldes inn sammen med ferdigattestsøknaden. Spør kommunen før du bygger.
Må jeg varsle naboene på nytt?
Berører endringen naboenes interesser, vil du normalt måtte varsle. Fristen for merknader er minst to uker.
Koster det noe å søke om endring?
Ja, kommunen tar gebyr etter eget regulativ. Det finnes ingen nasjonal sats.
Kilder
- DiBK: 5168 Søknad om endring av tillatelse (PDF) (kontrollert 25.10.2026)
- DiBK: Søknadsskjemaer for byggesak (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: Plan- og bygningsloven §§ 20-2, 21-3, 21-7, 21-9 og 33-1 (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: Byggesaksforskriften (SAK10) § 8-1 (kontrollert 25.10.2026)
