Hopp til innholdet

Byggesak og bolig

Slik sender du nabovarsel, og hvor lang tid naboene får

Nabovarsel sender du til eiere og festere av nabo- og gjenboereiendommer, helst digitalt via DiBK. Naboene skal ha minst to uker til å komme med merknader. Kvitteringen legger du ved byggesøknaden.

Hvitt hus med rødt tak foran et fjell
Innhold i artikkelen
  1. Hvilket nabovarselskjema skal du bruke?
  2. Hvem skal varsles?
  3. Hva skal varselet inneholde?
  4. Fristen: minst to uker
  5. Kvitteringen: 5156 og de tre privatvariantene
  6. Når du slipper nabovarsel
  7. Varselet utløper etter ett år
  8. Har du selv fått nabovarsel?
  9. Slik gjør du det, steg for steg

Før du søker om å bygge, må de som eier eller fester nabo- og gjenboereiendommene få beskjed. Det kalles nabovarsel, og du sender det selv, helst digitalt via DiBKs tjeneste. Naboene skal ha minst to uker til å komme med merknader. Når fristen er ute, legger du kvitteringen ved byggesøknaden. Er du privatperson med et mindre prosjekt, finnes et eget forenklet skjema. Er du i et større prosjekt med ansvarlig søker, brukes skjema 5154.

Hvilket nabovarselskjema skal du bruke?

Det finnes to hovedvarianter, og de skal ikke forveksles:

SkjemaBrukes avKvittering
5154 NabovarselSøknader med ansvarlig søker. Følges av 5155 «Opplysninger gitt i nabovarsel».5156 Kvittering for nabovarsel
Nabovarsel for privatpersoner (versjon 1.0.2, uten skjemanummer)Privatpersoner med mindre prosjekter, for eksempel tilbygg under 50 kvadratmeter eller frittliggende bygning under 70 kvadratmeter.Tre varianter: levert personlig, e-post eller sms, rekommandert

Privatpersonskjemaet er laget for mindre prosjekter, og 5154 hører til søknader med ansvarlig søker, så velg etter prosjektet ditt. DiBK anbefaler at du sender varselet digitalt. Skjemaboksen øverst peker til DiBKs tjeneste, og begge papirvariantene ligger som PDF.

Hvem skal varsles?

Alle eiere og festere av naboeiendommer og gjenboereiendommer skal varsles. Det gjelder også ubebygde tomter. Leietakere skal ikke varsles, men eieren skal. Noen spesialtilfeller:

  • Sameie og borettslag: varselet går til styret.
  • Festet tomt: både eier og fester skal varsles.
  • Kommunal eiendom: kommunen varsles.
  • Riving: også de som har pengeheftelser i eiendommen.

En gjenboer er den som bor på den andre siden av veien eller et vann, og kan bli berørt av tiltaket. En nabo er den som har felles grense med deg.

Hva skal varselet inneholde?

Varselet skal beskrive tiltaket og vise den samme dokumentasjonen som du legger ved søknaden, som målsatt situasjonsplan, snitt og fasadetegninger (SAK10 § 5-2). Søker du om dispensasjon som kan berøre naboene, må varselet si hvilken bestemmelse du vil fravike og begrunne det. Fristen for å uttale seg må stå i varselet.

Varselet kan gis elektronisk, personlig eller med registrert post. Hvilken metode du bruker, har betydning for når fristen begynner å løpe.

Fristen: minst to uker

Naboene skal få minst to uker, altså 14 dager, etter at varselet er sendt og dokumentasjonen er gjort tilgjengelig (plan- og bygningsloven § 21-3 første ledd). Det er du som setter fristen, men den kan ikke være kortere enn 14 dager, og den må stå i varselet. Når fristen begynner å løpe, varierer med hvordan du varsler:

Slik varsler duNår fristen løper fra
Digitalt via AltinnDagen varselet sendes. Naboen trenger ikke svare.
Rekommandert postDatoen på kvitteringen.
E-post eller smsVarselet er bare gyldig hvis mottakeren bekrefter at hun har mottatt det. Et automatisk svar holder ikke. Fristen regnes fra sendetidspunktet.
Personlig overleveringGyldig når naboen signerer for mottak. Samtidig kan naboen samtykke til tiltaket.

E-post uten bekreftelse er ikke et gyldig varsel

Sender du på e-post eller sms og ikke får noe aktivt svar, har du ikke varslet naboen. Kopier ikke bare kvitteringen og lever den med søknaden. Send heller på nytt på en annen måte, for eksempel rekommandert.

Kvitteringen: 5156 og de tre privatvariantene

Kvitteringen dokumenterer at naboene faktisk er varslet. Er du i et prosjekt med ansvarlig søker, bruker du 5156. Som privatperson velger du blant tre kvitteringer, avhengig av metode: levert personlig, e-post eller sms, eller rekommandert. Kvitteringen sendes kommunen sammen med byggesøknaden. Har du varslet digitalt, hentes dokumentasjonen fra tjenesten. Hva som skjer etter byggesøknaden, står i artikkelen om ferdigattest, og hvilket søknadsskjema du velger, i artikkelen om byggesøknad og skjemavalg.

Når du slipper nabovarsel

Du kan la være å sende nabovarsel i noen tilfeller:

  • Innvendige fysiske arbeider.
  • Tiltak som ikke eller bare i liten grad berører naboenes interesser (plan- og bygningsloven § 21-3 andre ledd). Kommunen kan likevel kreve at du varsler.
  • Tiltak i samsvar med detaljert reguleringsplan, når naboene ble varslet under planbehandlingen og det er under fem år siden.
  • Søknadsfrie tiltak.

Det er kommunen som til slutt avgjør om unntaket holder, så er du i tvil, spør byggesaksavdelingen først. Er du usikker på om tiltaket i det hele tatt er søknadspliktig, se byggesøknad: 5174, 5153 eller søknadsfritt.

Ved delt søknad, der du først søker om rammetillatelse, trenger du nabovarsel bare til rammetillatelsen (§ 21-3 fjerde ledd).

Varselet utløper etter ett år

Sender du søknaden mer enn ett år etter at nabovarselet gikk ut, må du varsle på nytt (SAK10 § 5-2 tredje ledd). Utsetter du byggeplanene, må du regne med dette.

Har du selv fått nabovarsel?

Da har du rett til å se tegningene og kan komme med merknader. Fristen er den samme uansett når du faktisk mottok varselet, og merknaden må være mottatt av avsenderen innen fristen. Rekommandert post utleveres normalt innen tre dager. Kommer varselet etter at fristen er gått ut, er det likevel gyldig, og da bør du ta kontakt med kommunen. Du kan ikke hindre tiltaket ved å la være å svare, og du trenger ikke svare på et varsel du får via Altinn, men har du innvendinger, må du sende dem før fristen.

Slik gjør du det, steg for steg

Har du ikke BankID, se søknader uten BankID. Alle skjemaer ligger i skjemaoversikten.

  1. Velg skjema etter prosjektet (5154 eller privatpersonskjemaet).
  2. Lag situasjonsplan, snitt og fasade, og beskriv tiltaket.
  3. Finn eiere og festere av nabo- og gjenboereiendommer.
  4. Send varselet, helst digitalt, og sett en frist på minst 14 dager.
  5. Vent til fristen er ute. Les eventuelle merknader.
  6. Legg kvitteringen ved byggesøknaden. Du finner andre bolig- og byggeskjemaer i oversikten over byggesak og bolig.

Vanlige spørsmål

Hvor lang er fristen for nabovarsel?

Minst to uker, altså 14 dager, etter at varselet er sendt og dokumentasjonen er tilgjengelig. Fristen må stå i varselet.

Hva er forskjellen på skjema 5154 og nabovarsel for privatpersoner?

5154 brukes i søknader med ansvarlig søker. Privatpersonskjemaet er et eget, forenklet skjema for mindre prosjekter uten skjemanummer.

Er et nabovarsel på e-post gyldig?

Bare hvis mottakeren aktivt bekrefter at hun har mottatt det. Et automatisk svar holder ikke.

Må leietakere varsles?

Nei. Det er eiere og festere som varsles, ikke leietakere. I borettslag og sameier varsles styret.

Hvor lenge gjelder nabovarselet?

Sender du byggesøknaden mer enn ett år etter at varselet ble sendt, må du sende nytt varsel.

Kilder