Hvilket skjema skal du bruke til byggesøknaden?

Hvilket skjema du skal bruke, avhenger av tiltaket og av hvem som tar ansvaret for byggingen. Skal fagfolk stå ansvarlig, bruker du skjema 5174 (søknad om tillatelse til tiltak). Skal du selv gjøre et mindre tiltak, er det 5153 (uten ansvarsrett), eller et enklere samleskjema for privatpersoner. Er tiltaket så lite at det er søknadsfritt, søker du ikke i det hele tatt, men kan likevel måtte sende melding på skjema 5188. Alle søknader går til kommunen der tiltaket ligger, og de fleste sendes i dag digitalt.

Først: må du i det hele tatt søke?

Før du velger skjema, må du vite om tiltaket er søknadspliktig. Reglene står i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK10). Etter SAK10 § 4-1 trenger du ikke søke om disse tiltakene, så fremt de ikke strider mot plan eller lov:

• En frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, for eksempel garasje, bod eller uthus. Den kan være inntil 50 kvadratmeter bruksareal og bebygd areal, med mønehøyde høyst 4,0 meter og gesimshøyde høyst 3,0 meter. Den må ha én etasje, ikke kjeller, og stå minst 1,0 meter fra nabogrensen og annen bygning.
• Et tilbygg på inntil 15 kvadratmeter.
• En terrasse som ligger høyst 1,0 meter over terreng, stikker høyst 4,0 meter ut fra fasaden og ikke er overbygd.
• En levegg på 1,8 meter.

Reglene ble endret fra 1. januar 2025. Er du i tvil, er DiBKs veiviser «Bygg garasje uten å søke» et godt sted å starte. Vær oppmerksom på at «søknadsfritt» ikke betyr «uten regler». Reguleringsplanen kan sette strengere krav, og du må uansett følge plan- og bygningsloven med forskrifter.

Melding 5188: søknadsfritt, men ikke helt uten plikt

Skjema 5188 heter «Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt». Det er en melding, ikke en søknad. Plikten gjelder frittliggende bygninger på inntil 50 kvadratmeter, tilbygg på inntil 15 kvadratmeter og landbruksbygg på inntil 15 kvadratmeter. Du skal melde fra til kommunen senest fire uker etter at tiltaket er ferdigstilt (SAK10 § 4-1 siste ledd). Formålet er at kommunen skal oppdatere kartet.

Plikten gjelder ikke terrasser, levegger og murer. Du fyller ut:

• datoen tiltaket ble ferdig,
• gårds- og bruksnummer,
• et kart med målte avstander,
• arealet (bruksareal, bebygd areal og bruttoareal) for hver etasje,
• bygningstype, og hvilke rom tilbygget inneholder.

Skjemaet finnes som PDF som du sender til kommunen.

5174: søknad med ansvarsrett

5174 er hovedskjemaet for tiltak der fagfolk har ansvar, altså ansvarlige foretak som prosjekterer, utfører og kontrollerer. Det er den type søknad du sender for en enebolig, en større ombygging eller et tiltak som ikke er et «mindre tiltak». Hjemmelen er plan- og bygningsloven § 20-3. Skjemaet er i praksis en kjerne som følges av flere vedlegg:

• 5175, opplysninger om tiltakets ytre rammer,
• 5176, boligspesifikasjon for boligtiltak,
• 5181, erklæring om ansvarsrett fra hvert ansvarlige foretak,
• 5185, gjennomføringsplan,
• 5154 og 5156 (nabovarsel og kvittering), se artikkelen om nabovarsel.

Ved rammetillatelse sendes 5174 først, og deretter 5151 for igangsettingstillatelse. Senere kan du trenge 5168 for endring, 5169 for midlertidig brukstillatelse og 5167 for ferdigattest. Den siste delen er forklart i artikkelen om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse.

I praksis er det som regel et ansvarlig foretak, kalt ansvarlig søker, som sender 5174 for deg. Du som tiltakshaver (den byggingen gjøres for) signerer, men fagfolkene fyller ut mesteparten.

5153: søknad uten ansvarsrett

5153 brukes for tiltak du som tiltakshaver kan stå for selv, kalt mindre tiltak på bebygd eiendom i plan- og bygningsloven § 20-4 a. Byggesaksforskriften § 3-1 gir disse grensene:

Skjemaet følges av nabovarsel (5154, 5155 og 5156) og senere av ferdigattest (5167). Uten ansvarlig foretak står du selv ansvarlig overfor kommunen for at arbeidet er riktig utført. Det er dette som skiller 5153 fra 5174, og det er en reell ansvarsforskjell, ikke bare et annet skjema.

Samleskjemaet for privatpersoner

I tillegg har DiBK et samleskjema som heter «Byggesøknad for deg som ønsker å bygge eller rive», versjon 1.0.5. Det har ikke skjemanummer. Det er laget for privatpersoner som skal søke om enkle tiltak, og dekker:

• tilbygg under 50 kvadratmeter,
• frittliggende bygning under 70 kvadratmeter der ingen skal bo eller overnatte,
• riving av slik bygning (under 70 kvadratmeter og ikke godkjent som bolig),
• mindre skilt og vanlige driftsbygninger i landbruket.

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel har et eget skjema, «Søknad om bruksendring». Ellers søkes riving i vanlig byggesøknad, altså 5174 eller 5153. Samleskjemaet er et fornuftig utgangspunkt hvis du ikke vet hvilket av de to du skal velge: Det er laget slik at en privatperson skal klare å fylle det ut.

Hvilket skjema passer for deg?

Dispensasjon: når planen ikke åpner for tiltaket

Passer ikke tiltaket med reguleringsplanen eller loven, kan du søke om dispensasjon. Kommunen kan gi den varig eller midlertidig, men ikke hvis hensynene bak bestemmelsen eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene med å gi dispensasjon må dessuten være klart større enn ulempene (plan- og bygningsloven § 19-2). Søker du om dispensasjon, må nabovarselet oppgi hvilken bestemmelse du søker unntak fra og hvorfor (SAK10 § 5-2). Naboene får dermed vite at deres interesser kan bli berørt, og kan uttale seg.

Slik søker du digitalt

De fleste byggesøknader leveres nå digitalt, og stadig flere kommuner krever det. DiBK lister disse tjenestene: Byggesøknaden.no, eByggesøk, EG Byggsøk og MAKS-søk. Oslo kommune har i tillegg en egen løsning for fagfolk. Lenken i skjemaboksen øverst går til DiBKs oversikt, der du velger tjeneste. Papir kan fortsatt brukes, og du sender det til kommunen der tiltaket ligger. Mangler du BankID, se søknader uten BankID.

1. Finn ut om tiltaket er søknadspliktig, og velg skjema.
2. Send nabovarsel, og vent til fristen på minst to uker er ute.
3. Fyll ut søknaden med vedlegg og kvittering for nabovarselet.
4. Send til kommunen. Du får vanligvis en bekreftelse.
5. Vent på vedtak. Ikke start byggingen før du har tillatelse.

Gebyr: kommunen bestemmer

Det finnes ingen nasjonal sats. Kommunestyret fastsetter selv gebyret for å behandle byggesøknader (plan- og bygningsloven § 33-1), så prisen avhenger av kommunen og av hvor stort tiltaket er. Finn kommunens gebyrregulativ på nettsiden, eller spør byggesaksavdelingen. Registeret oppgir derfor ikke noe gebyr.

Hvor lang tid tar det?

Kommunen har 12 uker på å behandle søknaden etter at den er fullstendig (plan- og bygningsloven § 21-7). For enkle tiltak etter § 20-3 og § 20-4 som er i samsvar med regelverket, har uten nabomerknader og uten behov for samtykke fra andre myndigheter, er fristen tre uker. Svarer ikke kommunen innen tre uker, regnes tillatelsen som gitt. Dispensasjonssaker har 12 uker. Overskrider kommunen fristen, skal den tilbakebetale 25 prosent av totalgebyret for hver påbegynte uke (SAK10 § 7-6).

Fristene regnes fra søknaden er fullstendig. Mangler vedlegg, kan kommunen be deg ettersende, og da har ikke fristen begynt å løpe.

Avslag og klage

Får du avslag, eller er du uenig i vilkårene i tillatelsen, kan du klage innen tre uker etter at du fikk vedtaket (forvaltningsloven § 29). Kommunen skal sende klagen videre til klageinstansen senest innen åtte uker, og klageinstansen skal avgjøre innen 12 uker (SAK10 § 7-1). Malen klage på vedtak kan være til hjelp. Se også oversikten over skjemaer for byggesak og bolig og hele skjemaoversikten.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på skjema 5174 og 5153?

5174 brukes når ansvarlige foretak (fagfolk) har ansvar for prosjektering og utførelse. 5153 brukes for mindre tiltak der du som tiltakshaver står for det selv, uten ansvarsrett.

Må jeg søke for å bygge garasje?

Ikke hvis den er inntil 50 kvadratmeter, har én etasje, ikke kjeller, mønehøyde høyst 4,0 meter, gesimshøyde høyst 3,0 meter og står minst 1,0 meter fra nabogrensen. Du må likevel sende melding på 5188 senest fire uker etter at den er ferdig.

Hva koster en byggesøknad?

Det er kommunen som fastsetter gebyret, så det varierer. Sjekk kommunens gebyrregulativ.

Kan jeg sende byggesøknaden på papir?

Ja, papir kan fortsatt brukes i mange kommuner, men DiBK oppgir at flertallet leveres digitalt og at stadig flere kommuner krever det.

Hva skjer hvis kommunen ikke svarer?

For enkle tiltak regnes tillatelsen som gitt etter tre uker uten svar. Ellers er fristen 12 uker, og overskrides den, skal kommunen tilbakebetale deler av gebyret.

Kilder

• DiBK: søknadsskjemaer for byggesak (kontrollert 25.10.2026)
• DiBK: bygg garasje uten å søke (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: byggesaksforskriften (SAK10) (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: plan- og bygningsloven § 20-4 (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: plan- og bygningsloven § 19-2 (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: plan- og bygningsloven § 21-7 (kontrollert 25.10.2026)
• Lovdata: plan- og bygningsloven § 33-1 (kontrollert 25.10.2026)