Slik klager du på et vedtak fra det offentlige
Du klager skriftlig til organet som fattet vedtaket, ikke til klageinstansen. Fristen er som regel tre uker, men Nav-trygd har seks uker. Last ned gratis mal her og se hva klagen må inneholde.

Innhold i artikkelen
Har kommunen, Nav, Skatteetaten eller en annen offentlig etat gitt deg et vedtak du er uenig i, kan du klage. Du sender klagen til det organet som traff vedtaket, ikke direkte til klageinstansen, og hovedregelen er tre ukers frist. Det er bare begynnelsen av historien: fristen kan være lengre, den kan forlenges, og en klage trenger ikke være lang. Nederst på denne siden kan du laste ned Skjema.orgs gratis mal. Den er laget for å sikre at du får med det forvaltningsloven krever.
Gratis mal: last ned og fyll ut
Malen er et Word-dokument på én side. Du kan laste den ned her: Klage på vedtak (Word-fil). Den er bygget opp slik at hver del tilsvarer noe loven eller forvaltningspraksis ber om:
- Til og Fra. Øverst skriver du hvilket organ klagen går til, og deretter navn, fødselsnummer, adresse og telefon.
- Saksnummer, vedtaksdato og mottaksdato. Datoen du mottok vedtaket er den som avgjør om fristen er holdt. Saksnummeret står vanligvis øverst i vedtaksbrevet.
- Hva jeg klager på. Her sier du hvilket vedtak, og hvilken del av det, du er uenig i.
- Hvorfor vedtaket er feil. Her vises det til nye opplysninger, feil i fakta eller regler du mener er brukt feil. Malen minner deg på å legge ved dokumentasjon.
- Hva jeg ber om. For eksempel at vedtaket oppheves, endres eller at saken behandles på nytt.
- Vedlegg og underskrift. Tre linjer til vedleggsliste, og sted, dato og underskrift nederst.
Malen er generell. Vedtaket ditt kan ha en egen klageløsning, for eksempel et digitalt skjema hos Nav eller Skatteetaten, og da er det som regel enklest å bruke den. Nederst i malen står det også at klagefristen står i vedtaket og må overholdes.
Hva er et enkeltvedtak, og hvem kan klage?
Forvaltningsloven gir rett til å klage på enkeltvedtak. Det er en avgjørelse fra et forvaltningsorgan som bestemmer rettigheter eller plikter for en bestemt person eller noen få personer: et avslag på en søknad, et krav om tilbakebetaling, et pålegg, en fastsatt skatt. Et vanlig informasjonsbrev eller en veiledning er ikke et vedtak.
Etter forvaltningsloven § 28 kan en part, eller en annen med rettslig klageinteresse, klage til nærmeste overordnede organ. Det kalles klageinstansen. For et kommunalt vedtak kan det for eksempel være Statsforvalteren, og for et vedtak fra Nav lokalt er det Nav klageinstans. Selv om klageinstansen avgjør til slutt, er det ikke dit klagen først skal sendes.
Frister: tre uker er hovedregelen
«Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.»
Legg merke til to ting. Fristen starter når underretningen kom frem til deg, ikke når vedtaket ble skrevet. Og fristen er tre uker bare når loven eller en spesiallov ikke sier noe annet.
| Situasjon | Klagefrist |
|---|---|
| Vanlig enkeltvedtak etter forvaltningsloven | 3 uker fra underretningen kom frem |
| Trygdesaker hos Nav (folketrygdloven § 21-12) | 6 uker |
| Sosiale tjenester hos Nav | 3 uker |
| Vedtaket er kunngjort offentlig | 3 uker fra første kunngjøring |
| Du har ikke fått underretning | 3 uker fra du fikk kjennskap til vedtaket |
Den som har gitt vedtaket, skal opplyse om klageadgang, frist, klageinstans, fremgangsmåte og retten til å se sakens dokumenter. Fristen skal altså stå i vedtaksbrevet. Les den der, og regn ut selv hvilken dato den utløper. Egne fristberegninger fra naboer eller nettsider kan være feil for akkurat din type vedtak.
Fristen er holdt når klagen er levert, ikke når den er fremme
Det er nok at klagen er levert til postoperatør eller til en offentlig tjenestemann før fristen går ut (forvaltningsloven § 30). Kommer den likevel ikke frem, må du sende den på nytt innen én uke etter at du fikk vite det. Ta derfor vare på kvittering fra innleveringen, enten det er en e-postkvittering, en sporingskode fra posten eller et stempel fra kontoret.
Be om begrunnelse hvis vedtaket er uklart
Står det ikke hvorfor du fikk avslag, kan du kreve begrunnelse. Gjør du det i løpet av klagefristen, avbrytes fristen, og en ny frist løper fra den dagen begrunnelsen kommer frem til deg (forvaltningsloven §§ 24 og 29). Dette er et godt grep når du ikke vet hva du skal klage på. Send en kort melding der du ber om begrunnelsen, og vent på svaret.
Har du oversittet fristen?
Fristen er ikke alltid helt endelig. Forvaltningsloven § 31 åpner for at klagen likevel kan tas under behandling hvis du ikke kan lastes for forsinkelsen, eller det av særlige grunner er rimelig. Det gjelder likevel ikke mer enn ett år etter at vedtaket ble truffet. Skriv i klagen hvorfor du er sen.
Hva klagen må inneholde
Kravene står i forvaltningsloven § 32. Klagen skal:
- sendes til organet som traff vedtaket, ikke klageinstansen,
- være undertegnet, eller autentisert på annen måte hvis du sender den digitalt,
- nevne vedtaket du klager på, og gi opplysninger som gjør det mulig å bedømme om du kan klage og om fristen er holdt,
- si hvilken endring du ønsker.
Det siste punktet er lett å glemme. En klage som bare sier «dette er urimelig», uten å si hva du ber om, er svakere enn en klage som sier «jeg ber om at vedtaket endres slik at jeg får innvilget …».
Begrunnelsen er ikke et formelt krav, men loven sier at klagen bør nevne grunnene. Der malen spør «hvorfor vedtaket er feil», kan du forklare det du vet. Du trenger ikke velge alle argumentene på første forsøk, men jo tydeligere du er, desto lettere er det å vurdere saken.
Mangler det noe i klagen?
Hvis klagen mangler underskrift eller en annen del, skal organet normalt gi deg en kort frist til å rette den opp. Det er ikke automatisk avvisning, men du risikerer at fristen går ut mens du venter. Sjekk derfor at alt er med før du sender.
Slik skriver du klagen, steg for steg
- Les vedtaket og finn klagefristen og navnet på klageinstansen. Skriv ned datoen du mottok det.
- Be om innsyn i sakens dokumenter hvis du ikke har sett alt (se under).
- Last ned malen og fyll ut navn, saksnummer og datoer.
- Skriv kort hva du klager på, hvorfor, og hva du ber om. Hold deg til saken.
- Legg ved dokumentasjon som organet ikke allerede har, og list den opp.
- Skriv under og lever. Digitalt, per post eller ved oppmøte, men behold kvittering.
Tenk deg at du har fått avslag på en søknad og i vedtaket står det at du ikke dokumenterte utgiftene dine. Da kan klagen være slik: «Jeg klager på avslaget datert … Jeg legger nå ved kvitteringene som ikke var med i søknaden. Jeg ber om at vedtaket endres og at søknaden innvilges.» Det er nok.
Retten til å se sakens dokumenter
Som part har du rett til å gjøre deg kjent med dokumentene i saken, også etter at vedtaket er fattet (forvaltningsloven § 18). Vedtaket skal selv opplyse om denne retten. Har du lyst til å vite hva organet bygget avslaget på, for eksempel en legeerklæring eller en vurdering, kan du be om innsyn skriftlig. Be om det tidlig, slik at du har dokumentene før klagefristen løper ut.
Hva skjer etter at du har klaget?
Organet som traff vedtaket, ser først på klagen igjen. Er den begrunnet, kan det selv endre vedtaket (§ 33). Mener det at vedtaket skal stå, sendes saken med kommentarer videre til klageinstansen. Klageinstansen kan stadfeste, endre eller oppheve vedtaket. Som hovedregel kan klageinstansens avgjørelse ikke påklages videre, bortsett fra når klagen avvises. Gjenstår uenigheten, kan du vurdere å få juridisk råd.
Fullmakt og hjelp fra andre
Du kan la en annen klage for deg. Er det ikke en advokat, må vedkommende ha skriftlig fullmakt (forvaltningsloven § 12). Her kan Skjema.orgs mal for fullmakt brukes. Hos Nav gjelder særskilte regler om hvem som kan opptre på dine vegne, og de omtales i artikkelen om klage på Nav-vedtak.
Har du ikke BankID eller digital innlogging, finner du alternativene i guiden om å søke uten BankID.
Skal du til en klagenemnd i stedet?
Forvaltningsloven gjelder vedtak fra det offentlige. Er konflikten med en privat bedrift, for eksempel en butikk, et mobilselskap eller et forsikringsselskap, går du som regel til en klagenemnd. Se oversikten i hvem klager du til og skjemaene for forbruker og klage. Skatteoppgjøret har sin egen klageordning, som er forklart i artikkelen om skattemeldingen.
Ny forvaltningslov er vedtatt, men ikke i kraft
Stortinget har vedtatt en ny forvaltningslov (lov 20. juni 2025 nr. 81), men den trer i kraft først når Kongen bestemmer det. Paragrafene på denne siden gjelder den gjeldende loven fra 1967. Vedtaket du har fått, oppgir hvilke regler som gjelder.
Vanlige spørsmål
Hvor lang tid har jeg på å klage på et vedtak?
Hovedregelen er tre uker fra underretningen kom frem til deg (forvaltningsloven § 29). Spesiallover kan ha andre frister. For trygdesaker hos Nav er fristen seks uker. Fristen står alltid i vedtaket.
Hvem sender jeg klagen til?
Til organet som traff vedtaket, ikke til klageinstansen. Det organet vurderer saken først og sender den videre hvis vedtaket skal stå.
Må jeg bruke et bestemt skjema?
Ikke etter forvaltningsloven. Klagen må være skriftlig, undertegnet, nevne vedtaket og si hva du ønsker endret. Noen etater har egne digitale klageskjemaer du kan bruke.
Hva om jeg har oversittet klagefristen?
Klagen kan likevel behandles hvis du ikke kan lastes, eller det er særlige grunner, men ikke mer enn ett år etter at vedtaket ble truffet. Skriv hvorfor du er sen.
Kan jeg få hjelp av andre?
Ja. En advokat kan klage for deg, og andre trenger skriftlig fullmakt. I enkelte saker kan du ha rett til fri rettshjelp.
Kilder
- Lovdata: forvaltningsloven § 28 om klageadgang (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: forvaltningsloven § 29 om klagefrist (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: forvaltningsloven § 32 om klagens innhold (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: forvaltningsloven § 18 om partens rett til innsyn (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: ny forvaltningslov, lov 20. juni 2025 nr. 81 (kontrollert 25.10.2026)


