ID-porten: BankID, MinID og andre måter å logge inn

Skal du søke hos Nav, Skatteetaten, Statsforvalteren eller Helsenorge, havner du før eller siden på en side som heter ID-porten. Det er den felles innloggingen for offentlige tjenester. Der velger du en elektronisk ID (e-ID): BankID, Buypass, Commfides eller MinID. Hvilken som slipper deg inn, avhenger av sikkerhetsnivået tjenesten krever. Mange søknader krever høyt nivå, og da holder ikke MinID. Her er forskjellen, hvem som trenger hva, og hva du gjør hvis ingen av dem passer. Alt gjelder per 25. oktober 2026.

Hva ID-porten er

ID-porten er ikke en e-ID i seg selv. Det er porten som sjekker hvem du er, ved at du bruker en e-ID du allerede har. Tjenesten du kommer fra, får vite hvem du er (fødselsnummeret eller d-nummeret ditt) og hvor sikkert du ble identifisert. Derfor ser du samme innloggingsvalg hos Nav, Skatteetaten og Statens vegvesen. Du trenger ikke en egen bruker hos hver etat.

Navnet kan forvirre: noen etater sier «logg inn med BankID», andre «logg inn med ID-porten». Det er det samme. BankID er bare ett av valgene i ID-porten.

Sikkerhetsnivå: høyt og betydelig

E-ID-ene deles i to nivåer, etter hvor grundig identiteten din ble kontrollert da du fikk ID-en, og hvordan du logger inn.

Digitaliseringsdirektoratet beskriver høyt nivå som flerfaktorinnlogging med en ID utstedt etter de høyeste kravene, og nevner BankID, Buypass og Commfides som eksempler. Betydelig nivå er blant annet MinID med app eller engangskode på SMS. Tjenesten avgjør selv hvilket nivå den krever, og siden du ikke ser kravet før du prøver, er det lett å tro at innloggingen er ødelagt når den bare er for svak.

De fire e-ID-ene

BankID

Den mest brukte, og den du får gjennom banken din. Har du nettbank, har du som regel BankID. Det finnes både BankID på mobil og BankID med kodebrikke eller kodeapp. Mister du tilgangen, er det banken som hjelper deg. Er du uenig med banken om en BankID-avtale, behandles klagen av Finansklagenemnda mot Stø AS. Se hvem du klager til.

Buypass og Commfides

Disse gir også høyt nivå, og du trenger ikke bank for å bruke dem. Commfides Privat e-ID koster 1 180 kroner inkludert mva for tre år, bestilles med norsk personnummer eller d-nummer og leveres normalt innen fire arbeidsdager. Den kan ikke brukes på mobil. Buypass ID i mobil koster 1 289 kroner i etablering og er gratis i bruk, og tas i bruk etter digital identitetskontroll med pass eller nasjonalt ID-kort. Prisene er hentet fra leverandørene 25. oktober 2026 og kan endres. Mer om valget i guiden om å søke uten BankID.

MinID

MinID er den enkleste, men har lavere nivå. Nav oppgir at hvis du ikke har e-ID, kan du møte på Nav-kontoret, så hjelper de deg å registrere deg slik at du kan sende meldekort med MinID. Det betyr ikke at MinID åpner alt. MinID er riktig for deg som trenger tilgang til noen få enklere tjenester, men ikke for søknader som krever høyt nivå.

Hvilken e-ID passer til hvilken situasjon?

Her er eksempler fra etatene, for å vise at kravene varierer:

• Nav: Registrering som arbeidssøker oppgir BankID, Buypass eller Commfides. Uten e-ID kan du møte på Nav-kontoret, se registrer deg som arbeidssøker. Meldekort kan sendes med MinID etter registrering på kontoret.
• Politiattest: krever e-ID på nivå høyt, og du må søke selv. Papirsøknad finnes. Se politiattest.
• Separasjon: den digitale søknaden krever norsk fødselsnummer og BankID. Uten det bruker du papirskjema. Se separasjon.
• Folkeregisteret: logger du inn i Skatteetatens tjeneste, kan du se og rette opplysningene om deg. Se se og rette Folkeregisteret.
• Datatilsynet: klageskjemaet krever ID-porten, og uten kan du sende klagen i posten.
• Skatteoppgjør fra utlandet: uten norsk BankID kan Skatteetaten bruke ID-porten med aktiveringskode.

Finner du ikke tjenesten din her, er hovedregelen: velg en e-ID på høyt nivå, så slipper du å sjekke hver gang.

Når du ikke kommer inn

1. Les feilmeldingen. Står det at nivået er for lavt, skal du bruke BankID, Buypass eller Commfides, ikke MinID.
2. Har du bare MinID, sjekk om etaten har papirskjema eller tar imot deg på kontoret.
3. Mangler du norsk fødselsnummer eller d-nummer, finnes det ofte en egen vei: papir, oppmøte eller aktiveringskode.
4. Har du mistet BankID-en, kontakt banken. Det er ikke etaten som kan låse den opp.
5. Skal en annen gjøre det for deg, trenger vedkommende fullmakt. Se å søke på vegne av andre.

Barn, unge og de som mangler personnummer

Aldersgrensene varierer fra e-ID til e-ID. Commfides Privat e-ID kan brukes fra 12 år, men for 12 til 15 år trengs samtykke fra foresatte. Hos Nav kan du som er under 18 år registrere deg som arbeidssøker med samtykke fra foresatte. På Helsenorge søker pasienter over 16 år selv om pasientreiser, mens foresatte søker for barn under 16 år. Bytte av fastlege for barn under 16 år skjer også via egen innlogging for foresatte. Det er altså ikke alltid barnet selv som logger inn, og da må de foresatte ha en e-ID.

Har du ikke norsk fødselsnummer eller d-nummer, er mange tjenester stengt, for ID-porten sender som regel fødselsnummeret eller d-nummeret ditt til tjenesten. Noen utenlandske e-ID-er via den europeiske eIDAS-ordningen kan brukes, men de gir ikke alltid personidentifikator. Det er derfor Commfides, som kan bestilles med norsk personnummer eller d-nummer, kan være en vei inn for nyankomne. Privatpersoner kan ikke bestille d-nummer selv, se d-nummer.

Sjekkliste før du søker digitalt

1. Finn ut hvilket sikkerhetsnivå tjenesten krever. Står det BankID, Buypass eller Commfides, er det høyt nivå.
2. Test innloggingen i god tid før en frist, ikke samme kveld som søknaden skal inn.
3. Har du flere e-ID-er, bruk den på høyest nivå.
4. Sjekk at telefonnummeret og appen din fungerer, for mange innlogginger går via mobil.
5. Har du ingen fungerende e-ID og fristen nærmer seg, ring etaten og spør om papir, fullmakt eller oppmøte.

Fristene tåler sjelden at du venter på en ny e-ID. Commfides oppgir normalt fire arbeidsdager i leveringstid, og Buypass ID i mobil kan tas i bruk umiddelbart etter identitetskontroll. Søknader der dagen du søker avgjør når pengene kan begynne å løpe, som dagpenger og AAP, bør du ikke utsette på grunn av innloggingsproblemer. Papirskjema, oppmøte og fullmakt er alternativene.

Hvem passer hvilket valg?

Tenk deg en student fra utlandet som har fått norsk d-nummer, men ingen norsk bank. Da er en e-ID uten bankforbindelse, for eksempel Commfides, aktuell hvis hun trenger innlogging flere ganger i året. Tenk deg i stedet en pensjonist som skal søke om bostøtte én gang. Da er papirsøknad til kommunen ofte enklere enn å skaffe ny e-ID. Se bostøtte.

Pass på falske innloggingssider

Ingen offentlig tjeneste ber deg betale for å logge inn, og ingen etat ber om BankID-koden din på e-post eller telefon. Vær skeptisk til sider som lover å «ordne» skjemaer mot betaling. Gå til etatens egen adresse, ikke til lenker i e-post. Oversikten over alle skjemaer lenker til etatenes egne sider.

Vanlige spørsmål

Er MinID og ID-porten det samme?

Nei. ID-porten er innloggingsløsningen, og MinID er én av e-ID-ene du kan velge der.

Kan jeg få BankID uten bank?

BankID får du gjennom banken. Uten bank kan du i stedet velge Commfides eller Buypass, som begge gir høyt sikkerhetsnivå.

Hvorfor godtar noen tjenester MinID og andre ikke?

Fordi hver tjeneste krever sitt eget sikkerhetsnivå. Sensitive tjenester krever høyt nivå.

Kan jeg bruke Commfides på mobilen?

Nei, Commfides oppgir at Privat e-ID ikke kan brukes på mobil. Buypass ID i mobil er laget for mobil.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke har noen e-ID?

Spør etaten om papirskjema eller oppmøte. Nav-kontoret kan for eksempel hjelpe deg å registrere deg slik at du kan sende meldekort med MinID.

Kilder

• Digdir: ID-porten, sikkerhetsnivåer (kontrollert 25.10.2026)
• Commfides: Privat e-ID (kontrollert 25.10.2026)
• Buypass: Buypass ID i mobil (kontrollert 25.10.2026)
• Nav: Registrer deg som arbeidssøker (kontrollert 25.10.2026)
• Altinn: Søknad om vergemål (kontrollert 25.10.2026)
• Datatilsynet: Klage til Datatilsynet (kontrollert 25.10.2026)