A-meldingen: hva du melder, og hvilken frist gjelder?
A-meldingen leverer arbeidsgivere hver måned til Skatteetaten, som deler den med Nav og SSB. Fristen er den 5. i måneden etter at lønnen er utbetalt, og Skatteetaten kan ikke gi utsettelse.
Innhold i artikkelen
A-meldingen er den månedlige meldingen om ansatte, lønn og forskuddstrekk. Du leverer den til Skatteetaten, som sender opplysningene videre til Nav og SSB, slik at du bare melder én gang. Fristen er den 5. i måneden etter at lønnen ble utbetalt. Faller den 5. på en helg eller helligdag, flyttes fristen til første hverdag etter. Skatteetaten har ikke anledning til å innvilge utsatt frist. Knappen øverst på siden fører til Skatteetatens side om a-meldingen.
Hvem leverer, og hvem får opplysningene?
Alle som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse til ansatte, leverer a-melding. Samme melding går til tre etater som trenger ulike deler av den:
| Mottaker | Bruker opplysningene til |
|---|---|
| Skatteetaten | Inntekt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift |
| Nav | Opplysninger om arbeidsforhold og inntekt |
| SSB | Offentlig statistikk |
Det betyr at feil i a-meldingen ikke bare gir deg et problem med Skatteetaten, fordi de samme opplysningene brukes av flere. Mer om hvordan Nav bruker meldingen i artikkelen om inntektsmelding til Nav.
Fristen den 5.
Fristen gjelder det du har utbetalt i forrige måned. Lønn som utbetales i oktober, melder du senest 5. november. Lønn for november melder du senest i desember, men siden 5. desember 2026 er en lørdag, er fristen mandag 7. desember. Skatteetatens kalender for 2026 viser blant annet 5. januar, 5. februar, 5. mars, 7. april (5. og 6. april var påskedagene), 5. mai, 5. juni og 6. juli (den 5. var en søndag). Til slutt kommer 5. november, 7. desember og 5. januar 2027 for lønn utbetalt i desember.
Fristen er hjemlet i a-opplysningsforskriften § 2-1. Hovedregelen er altså enkel: den 5. Det du må passe på, er helgejusteringen, ikke at fristen kan forhandles. Du kan ikke søke om utsettelse.
Forenklet a-melding for private og veldedige
Privatpersoner som har ansatt, for eksempel en hjemmehjelp, og veldedige organisasjoner leverer en forenklet a-melding. Fristen der er første hverdag etter lønnsutbetalingen, ikke den 5. i måneden etter.
Hva skal stå i a-meldingen?
Meldingen har tre hoveddeler:
- Inntekt. Lønn og annen inntekt som er utbetalt til hver ansatt i måneden.
- Forskuddstrekk. Det du har trukket av skatt i måneden.
- Arbeidsforhold. Opplysninger om hvert arbeidsforhold, hver eneste måned, til og med måneden den ansatte slutter.
Arbeidsgiveravgiften regnes ut fra opplysningene i meldingen. Det er altså ikke nok å melde at noen er ansatt én gang. Ansetter du noen, og skal ha trekk riktig fra første lønning, trenger du også skattekortet for den ansatte. Og for utenlandske arbeidstakere gjelder egne regler, som er forklart i artikkelen om skattekort og kildeskatt for utenlandske arbeidstakere.
Tilgang: hvem kan levere?
For å levere a-melding trenger du riktig tilgang i Altinn. Skatteetaten bruker egne tilgangspakker. Regnskapsfører eller lønnssystem leverer som oftest på vegne av virksomheten, og da må tilgangen delegeres fra virksomheten. Sjekk at tilgangen er på plass lenge før den 5.
Betaling: endret fra 2026
Her er gamle veiledninger utdaterte. Fra 1. januar 2026 er skattetrekkskontoen fjernet. Forfall for forskuddstrekk og utleggstrekk er nå første virkedag etter at lønnen er utbetalt. Det er altså ikke lenger en felles frist den 15. annenhver måned for trekket. Arbeidsgiveravgiften og eventuell finansskatt betales derimot samlet per termin, annenhver måned. Kalenderen for 2026 viser 15. januar, 16. mars og 15. mai som eksempler. Se Skatteetatens skattekalender for resten.
Feil, forsinkelse og tvangsmulkt
A-ordningen bruker tvangsmulkt for å få inn riktige opplysninger innen fristen. Alle som er opplysningspliktige og ikke leverer i tide, eller leverer med feil, kan få mulkt. Skatteetaten nevner tre typiske grunner:
- du leverer ikke a-meldingen innen fristen
- du leverer uten opplysninger om arbeidsforhold som var rapportert aktive måneden før
- du oppga en permisjon eller permittering i forrige måned som du ikke har tatt med for denne måneden
Mulkten er 134 kroner, en tidel av rettsgebyret, per inntektsmottaker med feil per dag. Den løper til opplysningene er sendt inn eller feilen er rettet, og taket er 1 345 000 kroner. Det er altså ikke en engangsbot, og for en virksomhet med mange ansatte kan summen vokse raskt. For mai, juni og juli 2026 har Skatteetaten besluttet at det ikke ilegges tvangsmulkt for manglende levering. Det gjelder bare de månedene.
Slik unngår du mulkt: sjekk at du har levert for alle måneder, les tilbakemeldingen etter hver a-melding og rett feilene innen fristen, og bestill avstemmingsinformasjon for å se hva du har rapportert. Slå også på varsler i Altinn, slik at du får SMS eller e-post når det kommer brev i innboksen. Oppdager du en feil etter at du har levert, retter du den i den meldingen som har feil.
Har du fått vedtak om tvangsmulkt?
Sjekk hva mulkten gjelder, og rett feilen eller rapporter det som mangler innen fristen i brevet. Du må betale mulkten selv om du klager, og den stopper ikke av at du klager. Eneste måte å stoppe den på er å levere en a-melding uten feil. Klagen sendes til Skatteetaten, som bruker klageskjema med innlogging, eller du kan sende brev til Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo. Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket. Skattedirektoratet er klageinstans. Begrunn hvorfor du mener vedtaket er feil, og oppgi referansenummer og dato fra vedtaksbrevet.
Hvilken a-melding skal du levere?
Skatteetaten har flere innganger, og det er lett å velge feil:
- Lønnssystem. De fleste leverer direkte fra lønnssystemet eller regnskapsprogrammet.
- Filvedlegg. For deg som har et lønnssystem som er delvis integrert med Altinn.
- Uten lønnssystem. For virksomheter som ikke har noe system. Dette tilsvarer det som tidligere het A01 i Altinn.
- Forenklet for privatpersoner. For deg som betaler lønn til noen som utfører arbeid i hjemmet ditt, for eksempel barnepass eller rengjøring.
- Forenklet for veldedige og allmennyttige organisasjoner som engasjerer en privatperson.
Er du usikker på om du i det hele tatt har plikt til å levere a-melding, har Skatteetaten en egen veiledning for det.
Sammenhengen med de andre skjemaene
Har du mva-registrert virksomhet, er mva-meldingen en helt egen melding med egne frister. Årsregnskapet går til Regnskapsregisteret, ikke Skatteetaten. Det står mer om det i artikkelen om årsregnskap. Er en ansatt sykmeldt, kommer oppfølgingsplanen i tillegg. Flere skjemaer finner du i oversikten over skjemaer for bedrift og i skjemaregisteret.
Vanlige spørsmål
Hvilken dato er fristen for a-melding?
Den 5. i hver måned, for forrige måneds utbetalinger. Faller den på helg eller helligdag, er fristen første hverdag etter.
Kan jeg søke om utsatt frist for a-meldingen?
Nei. Skatteetaten har ikke anledning til å innvilge utsatt frist.
Hvor lenge må jeg melde arbeidsforholdet?
Hver måned, til og med måneden den ansatte slutter.
Til hvem sendes a-meldingen?
Du leverer den til Skatteetaten, som deler opplysningene med Nav og SSB.
Hva er fristen for å betale forskuddstrekket?
Fra 1. januar 2026 er forfall første virkedag etter lønnsutbetalingen. Arbeidsgiveravgiften betales per termin.
Kilder
- Skatteetaten: Frister og betaling i a-meldingen (kontrollert 25.10.2026)
- Skatteetaten: A-meldingen (kontrollert 25.10.2026)
- Skatteetaten: Tvangsmulkt for a-meldingen og klage (kontrollert 25.10.2026)
- Skatteetaten: Skattekalender for bedrift (kontrollert 25.10.2026)
