Forbruker og klageEnkelt forklart
Angreskjemaet: slik angrer du på et nettkjøp
Handler du på nett, i telefonen eller ved døra, har du som hovedregel 14 dagers angrerett. Du melder fra til selgeren skriftlig, gjerne med angreskjemaet, før fristen går ut. Mangler selgeren opplysninger om angreretten, kan fristen bli opptil 12 måneder lengre.
Innhold i artikkelen
Har du kjøpt noe på nett, over telefon eller av en selger som banket på døra, har du som hovedregel 14 dagers angrerett. Du bruker den ved å sende en melding til selgeren før fristen er ute. Selgeren skal gi deg et ferdig angreskjema, men du må ikke bruke akkurat det: en e-post der det tydelig står at du angrer, er også gyldig. Kjøper du i en vanlig butikk, har du ikke angrerett etter loven.
To skjemaer, to jobber
Skjemaboksen øverst på siden viser to ting som ofte blandes sammen. Det første er det standardiserte angreskjemaet. Det står som vedlegg til forskrift om standardiserte angrerettskjema (forskrift 20. juni 2014 nr. 777) og er et enkelt brevark der du fyller inn hvem du er, hva du har kjøpt, når du bestilte eller mottok varen og hva du angrer på. Selgeren har plikt til å gi deg skjemaet sammen med de andre opplysningene om angreretten, vanligvis i ordrebekreftelsen eller på nettsiden.
Det andre er Forbrukerrådets veiledning «Angrer du på et kjøp?». Den er ikke et skjema du sender inn, men en forklaring på reglene og en vei videre hvis selgeren ikke vil gjøre opp.
Forskjellen er viktig. Angreskjemaet er en hjelp, ikke et vilkår. Loven sier bare at du må gi selgeren en melding før fristen er ute. Det kan skje med skjemaet eller med en annen tydelig erklæring, for eksempel «Jeg angrer på kjøpet og vil ha pengene tilbake».
Når gjelder angreretten?
Angrerettloven gjelder når du som forbruker kjøper av en næringsdrivende uten å møte varen i selgerens faste forretningslokaler. Det er særlig tre situasjoner:
- kjøp på nett eller i en app (fjernsalg)
- kjøp over telefon, og kjøp ved katalog eller TV-salg
- kjøp utenom faste forretningslokaler, for eksempel dørsalg, på stand eller på en «hjemmeparty»
Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet oppgir at reglene gjelder ved handel fra alle EØS-land, så du har angrerett også om nettbutikken ligger i Sverige eller Tyskland. Kjøper du av en privatperson, for eksempel på en bruktplattform, gjelder ikke angreretten. Det samme gjelder utenom forretningslokaler hvis hele kjøpet, med frakt og tillegg, koster 300 kroner eller mindre.
Butikk er noe annet
Å bytte eller levere tilbake en vare du har kjøpt i butikk, er det ingen lov som gir deg rett til. Butikken bestemmer selv om du får bytte, og på hvilke vilkår. Har varen derimot en feil, er det reklamasjon du skal bruke. Se artikkelen om reklamasjon på vare med feil.
Fristen: 14 dager og når de begynner å løpe
Angrefristen er 14 dager (angrerettloven § 21). Når dagene begynner å telle, avhenger av hva du har kjøpt:
| Kjøpet gjelder | Fristen starter |
|---|---|
| En vare | Dagen du får varen i hende |
| Flere varer i én bestilling, sendt hver for seg | Dagen du får den siste varen eller delen |
| Varer som leveres jevnlig | Dagen du får den første varen |
| En tjeneste | Dagen avtalen ble inngått |
Altså: har du bestilt en jakke 1. oktober og pakken kommer 6. oktober, begynner fristen å løpe 6. oktober, ikke 1. oktober. Tenk deg det som en frist på to uker fra du holder varen.
Fristen er overholdt hvis meldingen er sendt før den går ut. Den trenger altså ikke være kommet frem. Men det er du som må kunne bevise at du sendte den. Send derfor meldingen på en måte som gir spor, for eksempel e-post til adressen i ordrebekreftelsen, og ta vare på kopien. Gir selgeren mulighet til å melde fra elektronisk, skal selgeren bekrefte mottaket umiddelbart på et varig medium, som e-post.
Når fristen blir lengre: manglende opplysninger
Selgeren har plikt til å opplyse deg om angreretten før du kjøper, blant annet om vilkår og frister og om hvordan du bruker den. Hvis selgeren ikke gir deg disse opplysningene, forlenges fristen. Loven sier at den da går ut 12 måneder etter utløpet av den vanlige fristen på 14 dager, altså litt over et år fra start.
«Gir ikke den næringsdrivende forbrukeren opplysninger om angreretten i henhold til § 8 første ledd bokstav h, utløper angrefristen 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen»
Mange skriver at det er det manglende angreskjemaet som forlenger fristen. Juridisk er det mangelen på opplysninger om angreretten som utløser forlengelsen, og angreskjemaet er bare én måte å gi dem på. I praksis følger skjemaet ofte med opplysningene, så en nettbutikk som verken har skjema eller noen informasjon om angrerett, har sannsynligvis ikke oppfylt plikten.
Gir selgeren deg opplysningene senere, men innen de 12 månedene, løper en ny frist på 14 dager fra du mottok dem. Du kan altså ikke vente i det uendelige: har selgeren rettet opp feilen, er det den korte fristen som gjelder igjen.
Slik angrer du
- Finn ut når fristen begynte å løpe, og tell fjorten dager. Er du i tvil, send meldingen med en gang.
- Skriv til selgeren. Bruk angreskjemaet hvis du har det, ellers en kort e-post med navn, ordrenummer, hva du angrer på og at du vil ha pengene tilbake. Du trenger ikke oppgi noen grunn.
- Send meldingen før fristen er ute, og ta vare på kvittering eller kopi.
- Send varen tilbake senest 14 dager etter at du ga beskjed.
- Selgeren skal betale tilbake alt du har betalt, uten unødig opphold og senest 14 dager etter at meldingen kom.
Hvem betaler returen, og hva får du igjen?
Hovedregelen er at du betaler returfrakten selv. Men selgeren må dekke den hvis selgeren har sagt at han vil det, eller ikke har opplyst deg om at du skal betale. Selgeren skal betale tilbake med samme betalingsmiddel som du brukte, og kan ikke ta gebyr for det. Selgeren kan holde pengene tilbake til varen er kommet frem eller du har dokumentert at du har sendt den.
Du kan bli trukket for verdireduksjon, men bare hvis du har håndtert varen mer enn det som trengs for å se hva den er, hvordan den fungerer og hvilke egenskaper den har. Å prøve en jakke i stua er greit. Å bruke den en uke på fjellet er det ikke. Og selgeren kan bare kreve trekk for verdireduksjon hvis du fikk opplysninger om angreretten.
Dette har du ikke angrerett på
Loven har en liste over unntak i § 22. De vanligste:
- varer laget etter dine mål eller med personlig preg
- varer som raskt går ut på dato
- forseglede hygiene- og helsevarer der forseglingen er brutt
- lyd- og bildeopptak og programvare der forseglingen er brutt
- legemidler og medisinsk utstyr
- aviser og tidsskrifter, men ikke abonnementer
- transport, bilutleie, catering, overnatting og fritidsaktiviteter med fast dato eller tidsrom
- nedlastbart digitalt innhold, når levering er startet etter at du uttrykkelig har samtykket
- tjenester som er fullt utført, hvis du på forhånd har samtykket og samtidig er kjent med at du mister angreretten
Billetter til konserter og reiser
Flybillett, hotell og konsertbillett med bestemt dato faller utenfor angreretten, selv om du kjøpte på nett. Skal du kreve noe fra flyselskapet fordi flyet ble forsinket, er det en annen sak, som du finner i artikkelen om forsinket eller innstilt fly.
Hvis selgeren ikke vil betale
Svarer ikke selgeren, eller nekter å betale tilbake, kan du få veiledning hos Forbrukerrådet. Deretter er veien ofte den samme som ved andre forbrukertvister: gå gjennom hvem du klager til. Forbrukertilsynet kan mekle, og Forbrukerklageutvalget behandler blant annet saker om angrerettavtaler. Vil du ha en mal for å formulere klagen, kan du bruke malen for klage som utgangspunkt, selv om den er laget for offentlige vedtak. Kommer saken til rettssystemet, begynner den oftest i forliksrådet, se forliksklage.
Alle seksjonens skjemaer finner du samlet under forbruker og klage, og hele registeret på skjemaoversikten.
En «angre»-knapp på vei
Stortinget har vedtatt en lovendring (lov 19. juni 2026 nr. 34) som gir en ny § 20 a i angrerettloven om «elektronisk angrefunksjon» for avtaler som inngås på nett. Lovdata viser at endringen først trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og per 25. oktober 2026 er dato ikke fastsatt. Til da gjelder reglene som er beskrevet over, og nettbutikker er ikke pålagt å ha en angreknapp.
Vanlige spørsmål
Må jeg bruke angreskjemaet?
Nei. Selgeren skal gi deg skjemaet, men du kan like gjerne angre med en annen tydelig melding, for eksempel en e-post. Meldingen må sendes før fristen er ute.
Hvor lang er angrefristen?
14 dager. For varer teller du fra dagen du fikk varen, for tjenester fra dagen avtalen ble inngått. Mangler selgeren opplysninger om angreretten, kan fristen forlenges med 12 måneder.
Har jeg angrerett på kjøp i butikk?
Nei. Angrerettloven gjelder fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Hva som gjelder for bytte i butikk, bestemmer butikken selv.
Hvem betaler for returen?
Som hovedregel du. Selgeren må betale hvis han har påtatt seg det eller ikke har fortalt deg at du skal betale.
Hvor fort skal jeg få pengene tilbake?
Selgeren skal betale tilbake uten unødig opphold og senest 14 dager etter at han fikk beskjed om at du angrer. Han kan vente til han har fått varen eller dokumentasjon på at den er sendt.
Gjelder angreretten om jeg handler fra utlandet?
Ja, ved handel fra EØS-land. Handler du fra land utenfor EØS, gjelder ikke nødvendigvis norsk lov, og du bør sjekke selgerens vilkår.
Kilder
- Lovdata: Angrerettloven § 21 om angrefristen (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: Angrerettloven § 22 om unntak (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: Forskrift om standardiserte angrerettskjema (kontrollert 25.10.2026)
- Forbrukerrådet: Angrer du på et kjøp? (kontrollert 25.10.2026)
- Forbrukertilsynet: Angrerettloven (kontrollert 25.10.2026)
- Lovdata: Angrerettloven § 20 a (vedtatt, ikke i kraft) (kontrollert 25.10.2026)
