Be om innsyn i og sletting av opplysningene en virksomhet har om deg
Du krever innsyn eller sletting ved å skrive til virksomheten selv. Den skal svare senest innen én måned, og det er gratis. Svarer den ikke eller avslår uten grunn, kan du klage til Datatilsynet.
Innhold i artikkelen
Vil du vite hva en butikk, en bank, en arbeidsgiver eller et nettsted har lagret om deg, ber du virksomheten om innsyn. Vil du at opplysningene skal bort, krever du sletting. Begge deler gjør du ved å kontakte virksomheten direkte, ikke Datatilsynet. Virksomheten skal svare uten ugrunnet opphold og senest innen én måned, og det skal ikke koste deg noe. Først hvis den ikke svarer, eller avslår uten god grunn, klager du til Datatilsynet.
De tre skjemaene i boksen øverst
Boksen øverst på siden peker på tre ting som hører til hver sin fase i saken. De er ikke tre alternativer.
| Hva | Når du bruker det | Er det et skjema? |
|---|---|---|
| Innsynsskjema fra Datatilsynet | Når du vil se hva virksomheten har om deg | Ja, en PDF-mal du sender til virksomheten, ikke til Datatilsynet |
| Veiledning om rett til sletting | Når du vil ha opplysninger slettet | Nei. Datatilsynet har ingen mal, du formulerer kravet selv |
| Klage til Datatilsynet | Når virksomheten ikke har oppfylt kravet ditt | Ja, et digitalt klageskjema |
PDF-malen for innsyn har «2018» i filnavnet. Innholdet følger fortsatt personvernforordningens artikkel 15, og Datatilsynet lenker til den fra innsynssiden. Kravet ditt blir like gyldig om du skriver det i en vanlig e-post: forordningen stiller ikke krav til noen bestemt form. Malen er en hjelp for å få med alt.
Hva du har rett til å se
Reglene kommer fra personvernforordningen, ofte kalt GDPR. Den gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven. Artikkel 15 gir deg to ting. Du har rett til å få vite om virksomheten behandler opplysninger om deg, og du har rett til å få tilgang til dem, med en kopi. I tillegg har du rett til å få vite:
- hvorfor opplysningene brukes (formålet) og hvilke typer opplysninger det er
- hvem de er delt med, også mottakere utenfor EØS
- hvor lenge de skal lagres, eller etter hvilke kriterier det avgjøres
- hvor opplysningene kommer fra, hvis du ikke har gitt dem selv
- om det brukes automatiserte avgjørelser, med forklaring av logikken og følgene for deg
- at du kan kreve retting og sletting, og at du kan klage til Datatilsynet
Sender du kravet på e-post, skal virksomheten som hovedregel svare elektronisk i et vanlig filformat. Du kan også kreve kopi av loggen over hvem som har sett opplysningene dine. Datatilsynet forklarer at loggen skal vise oppslag med dato og formål. Navn på de ansatte som har sett opplysningene kan derimot være unntatt, og det vurderes konkret. Pasientjournal har egne regler, og dem tar vi for oss i artikkelen om innsyn i pasientjournalen.
Slik krever du innsyn, steg for steg
- Finn ut hvem som er behandlingsansvarlig, altså virksomheten som bestemmer hvorfor og hvordan opplysningene brukes. Personvernerklæringen på nettsiden oppgir ofte en e-postadresse for slike krav.
- Skriv kravet, eller fyll ut PDF-malen fra Datatilsynet. Oppgi hvem du er, og si at kravet gjelder innsyn etter personvernforordningen artikkel 15. Hjelp virksomheten til å finne deg: kundenummer, e-postadressen du har brukt og tidsrommet kan være nok. Vil du ha en ferdig tekst, har vi laget en mal for krav om innsyn.
- Velg om du vil ha alt eller bare noe. Malen har avkrysning for typer opplysninger, spesifiserte opplysninger eller alle systemer.
- Send kravet, og ta vare på dokumentasjon for at du har sendt det. Du trenger den hvis du senere må klage.
- Vent på svaret. Fristen løper fra du sendte kravet.
Virksomheten kan be om mer informasjon for å bekrefte hvem du er, men bare når den har rimelig tvil. Får du et krav om ekstra dokumentasjon, kan du spørre hvorfor virksomheten er i tvil og hva den trenger.
Fristen: én måned, og når den kan forlenges
Virksomheten skal svare uten ugrunnet opphold og senest innen én måned fra den mottok kravet. Fristen kan forlenges med ytterligere to måneder når kravet er komplisert eller virksomheten har mange krav, men da må den gi deg beskjed med begrunnelse innen den første måneden. Hører du ingenting på en måned, er det et brudd. Forlengelsen er altså ikke noe virksomheten kan ta i stillhet.
Innsynet er gratis. Virksomheten kan ta et rimelig gebyr for ekstra kopier, og kan avvise eller ta betalt for krav som er åpenbart grunnløse eller overdrevne, særlig hvis de gjentas. Det er virksomheten som må kunne vise at kravet er av den typen.
Slik krever du sletting
Artikkel 17 gir deg rett til å få opplysninger slettet uten ugrunnet opphold når ett av disse vilkårene er oppfylt:
- opplysningene er ikke lenger nødvendige for formålet de ble samlet inn for
- du trekker tilbake et samtykke, og det ikke finnes et annet grunnlag for å bruke dem
- du protesterer mot behandlingen og virksomheten ikke har tungtveiende grunner til å fortsette. Mot direkte markedsføring har du alltid rett til å protestere.
- opplysningene er behandlet ulovlig
- sletting kreves for å oppfylle en rettslig plikt
- opplysningene er samlet inn fra barn i forbindelse med nettjenester
Du skriver kravet selv og oppgir hvilket vilkår du bygger på. Er du i tvil, er «opplysningene er ikke lenger nødvendige» eller «jeg trekker samtykket mitt» ofte de enkleste. Fristen for å svare er den samme som for innsyn.
Retten til å bli glemt er ikke absolutt
Virksomheten trenger ikke slette det den er pliktig til å beholde, eller trenger for å forsvare seg i en rettssak. Datatilsynets eget eksempel er en frisørsalong som må oppbevare timeopplysninger etter bokføringsreglene i tre år og seks måneder. Etter det kan du kreve dem slettet. Andre unntak gjelder ytringsfrihet, offentlige oppgaver, folkehelse og forskning.
Når innsyn kan nektes
Innsyn kan avslås i noen tilfeller. Gjelder det en privatperson som bruker opplysningene i privat sammenheng, gjelder ikke reglene. Er identiteten din uklar, kan virksomheten kreve mer. Berører kopien andres rettigheter, skal virksomheten normalt sladde, ikke avslå helt. Avslår virksomheten, skal den innen en måned begrunne det og opplyse om at du kan klage til Datatilsynet og bringe saken inn for domstolene.
Innsyn etter forordningen gjelder opplysninger om deg selv. Vil du ha innsyn i dokumenter hos en offentlig etat, er det en annen type innsyn. Den har sine egne regler, og innsynsbegjæring etter offentleglova er det riktige utgangspunktet.
Klage til Datatilsynet
Har virksomheten ikke svart, har avslått uten god begrunnelse, eller har sendt deg for lite, kan du klage til Datatilsynet. Klageskjemaet krever innlogging med ID-porten, for eksempel BankID. Mangler du det, kan du sende klagen i posten, og har du ikke fått løst innlogging ennå, kan veiledningen om å klare seg uten BankID hjelpe. Se også innlogging med ID-porten.
Datatilsynet krever at du først har vært i kontakt med virksomheten. Når klagen gjelder en rettighet som innsyn eller sletting, må du legge ved dokumentasjon på den kontakten, derfor er det lurt å sende kravet skriftlig. Klager du på vegne av en annen, trenger du en skriftlig og signert fullmakt.
Datatilsynet kontakter deg innen en måned etter at klagen er mottatt, med en orientering om saken og forventet saksbehandlingstid. Hvor lang saksbehandlingen blir, oppgir tilsynet ikke i tall. Datatilsynet bruker «klage» og «tips» om to ulike ting. Et tips kan gis anonymt, men gir ikke oppfølging i din egen sak.
Datatilsynet tar ikke saker om andres opplysninger, hacking eller identitetstyveri, og innsyn i en straffesak går etter straffeprosessloven. For andre typer forbrukerklager finnes oversikten hvem klager du til? og seksjonssiden om forbruker og klage. Alle skjemaer finner du i skjemaoversikten.
Vanlige spørsmål
Hvor lang tid har virksomheten på å gi meg innsyn?
Senest én måned fra den fikk kravet ditt. Ved kompliserte saker kan fristen forlenges med to måneder, men virksomheten må begrunne det og si fra innen den første måneden.
Koster det noe å be om innsyn?
Nei, innsynet er gratis. Bare ekstra kopier kan gi et rimelig gebyr, og åpenbart grunnløse eller gjentatte krav kan avvises eller belastes.
Må jeg bruke Datatilsynets skjema?
Nei. Forordningen har ikke krav til form. Malen er en praktisk hjelp, men en e-post eller et brev som tydelig ber om innsyn etter artikkel 15, er nok.
Kan en virksomhet nekte å slette opplysningene mine?
Ja, hvis den må beholde dem, for eksempel på grunn av bokføringsreglene, eller trenger dem for å forsvare et rettskrav. Da skal den forklare hvorfor.
Har Datatilsynet en mal for sletting?
Nei. Veiledningen om sletting lenker ikke til noe skjema. Du formulerer kravet selv.
Kilder
- Datatilsynet: Rett til innsyn (kontrollert 25.10.2026)
- Datatilsynet: Rett til sletting (kontrollert 25.10.2026)
- Datatilsynet: Klage til Datatilsynet (kontrollert 25.10.2026)
- Datatilsynet: Innsynsskjema (PDF) (kontrollert 25.10.2026)
- Personvernforordningen artikkel 15 (gdpr-info.eu) (kontrollert 25.10.2026)
- Personvernforordningen artikkel 17 (gdpr-info.eu) (kontrollert 25.10.2026)
